HM, Magasinett.org

Overfører man forskernes tall over dødsulykker til fjorårets statistikk, skjedde det anslagsvis 75 dødsulykker i fjor - og ikke 52 som den offisielle statistikken viser. Dette betyr at cirka 20 dødsfall overses hvert år. Det er Tidsskriftet for Den norske legeforening som i siste nummer publiserer en artikkel av overlege Ebba Wergeland og medarbeidere, om underrapportering av ulykker med dødelig utgang i arbeidslivet.

44 prosent flere dødsulykker

Forskernes konklusjon er at antall dødsfall på grunn av arbeidsskade ligger 44 prosent høyere enn det Arbeidstilsynet faktisk har registrert. Overlege Ebba Wergeland i Arbeidstilsynet og forskerne Johan Lund, Universitetet i Oslo og Finn Gjertsen, Nasjonalt folkehelseinstitutt, har sammenlignet Arbeidstilsynets tall over dødsulykker med arbeidsskadedødsfall i dødsårsaksregisteret for perioden 2000 til 2003.

Størst risiko i landbruk og fiskeoppdrett

De fant at under halvparten av dødsfallene var registrert i begge registrene. Arbeidstilsynets register manglet spesielt dødsfall i Forsvaret, der de bare hadde registrert ett av ni dødsfall i den aktuelle perioden, innen helse- og sosialtjenesten, veitrafikkulykker og dødsfall i Nord-Norge og på Svalbard.

Studien viser at risikoen for ulykker var størst i jordbruk/skogbruk og fiskeoppdrett, deretter for transport og kommunikasjon. Så mange som en tredjedel av dødsfallene skyldtes transportulykker.

– Svært alvorlig

Ebba Wergeland karakteriserer underrapporteringen som alvorlig.

Pålitelig skadestatistikk er en forutsetning for skadeforebyggende arbeid. Arbeidsskadedødsfall brukes også internasjonalt som en indikator for risikonivået i arbeidslivet, skriver Tidsskriftet Arbeidsmiljø.

Arbeidstilsynets registrering av dødsulykker i arbeidslivet har vært ansett som pålitelig fordi tallene stort sett har samsvart med tallene i dødsårsaksregisteret, men nå viser det seg at det ikke er snakk om de samme ulykkestilfellene. Dødsårsaksregisteret, hvor Nasjonalt folkehelseinstitutt er databehandlingsansvarlig, har også en betydelig underregistrering av slike dødsfall, påpeker tidsskriftet.

Bosatt i Norge? Eller ikke?

En ekstra utfordring er at de to registrene bruker forskjellige kriterier for registrering, blant annet om den omkomne er bosatt i Norge eller ikke, og om ulykken har skjedd her i landet eller utenlands, i landbasert virksomhet, ved offshorevirksomhet, til sjøs eller i luftfarten.

For å få en systematisk forebygging av dødsfall i arbeidslivet, kreves det en betydelig kvalitetsforbedring av Arbeidstilsynets og dødsårsaksregisterets statistikk, er et av forskernes hovedbudskap.

Bedre veiledning av leger

Legeforeningen selv mener at det er behov for en bedre veiledning av legene som skal fylle ut dødsattesten for å få mest mulig korrekte opplysninger om omstendighetene rundt dødsfallet, blant annet om det er en yrkesulykke og hvordan ulykken skjedde. Ved Universitetet i Oslo gis det nå undervisning i dette.