JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

«Mind the gap»

De beste hodene fra Storbritannia og Norge debatterer denne uka integrering og mangfold i Litteraturhuset i Oslo. Men diskuterer de virkeligheten?

nina.hanssen@lomedia.no

De fleste innvandrere i Norge jobber, betaler skatt, utdanner seg eller på andre vis bidrar i det norske felleskapet. Politikerne i storbyen har kanskje tatt det innover seg, men fortsatt lever myter og usannheter i beste velgående ute blant nordmenn.

Kontrasten er derfor stor fra tabloid-pressens overskrifter om kriminelle innvandrere og andre negative omtaler til debatten på Litteraturhuset. Her inne er det fakta og et mer filosofisk tilnærming som rår.

Det økende mangfoldet i europeiske samfunn forstås på svært ulike måter. Det viser seg at det også er en del likhetstrekk mellom Oslo og London.

Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) i Oslo og varaordføreren i London, Richard Barnes ser begge på sin flerkulturelle befolkning som en ressurs.

Gjennomgangstonen er at en god mangfoldsstrategi kan tilpasses hvert enkelt land, uansett graden av innvandring.

Oslo er en flerkulturell by, hvor 25 prosent av befolkningen har fremmedkulturell bakgrunn og de fleste bor på østkanten.

Forholdene i London er både større og mer komplekse enn i Oslo. Av Londons 7,2 millioner innbyggere, er 32 prosent fra minoritetsgrupper. Det snakkes 300 ulike språk, og majoriteten av disse bor i de østlige deler av byen.

Duoen Røsland og Barnes forteller om bred satsing på språkopplæring, kultur, sysselsettingstiltak og møteplasser for å inkludere alle. De ser flere muligheter enn utfordringer.

Men å høre politikerne debattere mangfold og integrering er som en repetisjonsøvelse.

Jeg vet at glanshistoriene de forteller ofte er fjernt fra virkeligheten i de bydelene der det er uro og bekymring for situasjonen. Det så jeg senest da jeg besøkte London i sommer. På Østkanten var det få som hadde lest de flotte handlingsplanene som Barnes skryter av.

Jeg møtte folk som for det meste var opptatt av å ha en lønn å leve av, en jobb å gå til og en trygg oppvekst for sine barn.

På den lange skrytelisten til varaordføreren var integreringsstrategien «London Enrichment» som har kostet 3,5 millioner pund til ulike tiltak, blant annet til å hjelpe innvandrereide småbedrifter. En del av midlere skal også brukes til inkluderingstiltak i forhold til sommer-OL i 2012.

Idrettsarrangementet sørger for historiens største byfornyelse i de delene av London som har stått mest utviklingsmessig stille de siste tiårene. Nemlig på østkanten. Ikke langt unna de stedene gateuroen var verst i sommer.

Det ble også satt søkelys på integreringsarbeidet i lys av bombeangrepet i London 7. juli 2005 og angrepet i Norge 22. juli.

Richard Barnes som ledet 7.juli-kommisjonen i Storbritannia advarer mot at disse hendelsene skal demotivere politikere og frivillige fra å fortsette jobben for et bedre og mer mangfoldig samfunn. Tvert imot mener han storsamfunnet må vise at rasediskriminering og hatkriminalitet er uakseptabelt.

Barnes er også bekymret for den høye arbeidsledigheten blant unge briter.

Heldigvis ser virkeligheten annerledes ut i Norge. Her er sysselsettingen høyere både blant innvandrere og hele befolkningen. Ledigheten i begynnelsen av 2011 var på 3 prosent av arbeidsstyrken i Norge sammenlignet med rundt 8 prosent blant innvandrere.

Ledigheten er høyere blant menn enn kvinner, og høyest blant dem fra afrikanske land. Rundt 26 prosent av innvandrere i Norge oppgir at de også er fagorganisert.

Men selv om vi fortsatt lever ganske godt, er det muligheter for at krisen i Europa også vil ramme Norge. Da er det ekstra viktig å sørge for at ikke innvandrere rammer hardest i nedgangstider.

Alle gode krefter bør jobbe med en plan for hvordan man skal unngå et større gap mellom arbeidstakere med ulik bakgrunn hvis krisen rammer.

Partene i arbeidslivet bør jobbe tettere sammen for et mer tolerant og åpent samfunn.

Men også tillitsvalgte kan bidra. Blant annet ved å foreslå kandidater til Mangfoldsprisen 2011. Fristen løper ut 29.oktober.

Målet med prisen er å sette fokus på de gode eksemplene på etnisk mangfold i arbeidslivet, som kan gi kunnskap og inspirasjon til andre.

Og slike eksempler trenger vi mange av for å bli kvitt mytene.

Annonse
Annonse