Respekt for medlemmene
Jeg er medlem av Skolenes Landsforbund i Trondheim og er derfor så heldig å få være en del av det aktive fagforeningsmiljøet rundt LO i Trondheim.
LO Trondheim gir hyppig tilbud om skolering, møter og sosiale aktiviteter rundt aktuelle saker for medlemmene.
LO i Trondheim arrangerer Trondheimskonferansen, som er Norges største fagligpolitiske workshop som samler over 600 tillitsvalgte og vi har et av de mest aktive miljøene av unge fagorganiserte i landet.
LO i Trondheim er et eksempel på et levende og dyktig lokalt LO. Derfor synes jeg det er provoserende at representanter fra LO Sentralt har en tilnærming til LOs medlemmer i Trondheim som om deres meninger er mindre verdt enn andres. Ideen synes å være at Trondheim alltid er imot det som kommer fra LOs ledelse og at man derfor ikke trenger å ta det som sies på alvor.
På LOs fylkeskonferanse i Sør-Trøndelag nylig fortalte LOs seniorøkonom Stein Reegård fra talerstolen, i forbindelse med en debatt om uførepensjonene, at forskjellen på LO Sentralt og vi som er aktive i LO Trondheim er at LO sentralt forholder seg konstruktivt til virkeligheten, mens Trondheim bare er opptatt av å svartmale og syte.
Etter min mening har LO Sentralt i uføresaken vært så opptatt av å være «konstruktive» at de helt glemte å forsvare kongressens uførevedtak, men det får så være. For meg som ungt medlem av LO føles det spesielt at representanten fra sentralt kaller meg en sytepave.
Mitt inntrykk er at når medlemmene i LO Trondheim bestemmer seg for hva de mener om saker er det basert på skolering, fakta og kompetanse. Ofte en kompetanse som overskrider det du finner sentralt. Når jeg er enig med LO i Trondheim er det fordi de legger frem en god og gjennomtenkt sak, ikke fordi jeg har en hang til å syte. Jeg finner meg ikke i å få en skjennepreken fra en representant fra sentralt hvor essensen er at hvis jeg er uenig med ham så er jeg ikke «konstruktiv» nok.
Jeg mener at LO Sentralt har solgt seg billig i uføresaken, og jeg mener at LO i alt for mange saker er for redde til å legge press på regjeringen, og at det går på bekostning av rettighetene til våre medlemmer. Jeg jobber for å gjøre det jeg mener er best for LOs medlemmer og arbeidsfolk i Norge og ofte er det som er best for dem noe helt annet enn den politikken LO Sentralt fører. At jeg mener det betyr ikke at jeg er lite konstruktiv, det betyr at jeg er uenig med linja til sentralt.
