Jo Hestnes (NNN-arbeideren)

Den norske solcelleproduksjonen ligger nede for telling. Tre fabrikker i Norge er vedtatt nedlagt og 700 ansatte vil få sparken. Samtidig har det statlige Oljefondet investert til sammen 5,3 milliarder kroner i solenergi i utlandet, hvorav om lag en milliard har gått til Kina.

-En ren provokasjon, sier Hans Ødegård, konserntillitsvalgt hos solenergiselskapet Rec, til Klassekampen. Både Ødegård og Leif Sande, forbundsleder i Industri Energi, finner det uforståelig at Oljefondet investerer i konkurrerende virksomhet samtidig som den norske solenergiindustrien ligger nede med brukket rygg.

På norske filetfabrikker går hundrevis av “filetjenter” permittert, samtidig som de må se på at frossen fisk blir skipet til Kina for å bearbeides der. I fiskerikommunene i Nord-Norge kjemper ordførerne for å beholde landanleggene. De frykter nemlig at konserner som Aker Seafoods vil kvitte seg med landindustrien og bare satse på frysetrålere. Striden står om hvorvidt landingsplikt også betyr bearbeidingsplikt. I denne striden står fiskeindustriarbeiderne på den ene siden mot eierne av Aker Seafoods og fiskeriministeren på den andre siden. Lisbet Berg-Hansen kan ikke se at Aker Seafoods gjør noe galt.

LO-leder Roar Flåthen mener at Oljefondet bør brukes til å støtte norsk industri. Han tar til orde for at overskuddet fra norsk petroleumsvirksomhet blir brukt til å kjøpe seg inn i norsk industri. Flåthens løsning vil utvilsomt bidra til å styrke norsk industris konkurranseevne. Landet trenger en robust industri fordelt på flere bransjer for å sikre landet eksportinntekter.

Det er derfor svært beklagelig at regjeringen med nærings- og handelsminister Trond Giske nærmest fnyser av et slikt forslag. Til NTB uttalte Giske nylig: - Når vi skal skape et kraftig løft i vår produktivitet i årene som kommer, er det naturlig å vende seg dit hvor de store sysselsettingsgruppene befinner seg. Og det er ikke lenger i industrien.

I januar-nummeret av NNN-arbeideren roste jeg på lederplass fiskeriministernes visjoner om mer bearbeiding av fisken i Norge. Mindre enn et år etterpå fremstår Berg-Hansens visjoner som en bløff og må føles som en provokasjon for frustrerte fiskeindustriarbeidere som nå er permittert på ubestemt tid.

Om knappe to år er det stortingsvalg. Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at med slike holdninger som enkelte statsråder legger til grunn, vil valgkampen for fire nye år med rødgrønn regjering bli ført med særdeles liten entusiasme på industriarbeidsplassene.

Jobb nummer 1 er arbeid til alle. Men jobb nummer 1 kan umulig være å sikre kinesisk industri.