Morten Hansen (Aktuell)

Forsvarssjef Harald Sunde delte for et par uker siden ut sitt høringsutkast til fagmilitære råd. Her skisserer han hvordan Forsvaret skal se ut om 10-15 år – til de som kan tenkes å ha meninger om dette i Forsvaret. Det er det mange som har. Så selv om det 58 sider lange dokumentet er unntatt offentligheten, har de som har ønsket det fått med seg innholdet.

De viktigste temaene som har lekket ut, bortsett fra at Forsvaret fortsatt må effektiviseres, er at Sunde ønsker at framtidens base for jagerfly skal ligge på Ørlandet. Og kun der. Han vil legge ned 2. infanteribataljon, som ligger på Skjold i indre Troms. Det var for øvrig en lekkasje Sunde selv, fra talerstolen på Heggelia i Bardufoss, sto for. Og han vil fjerne om lag 1 500 vernepliktige, og erstatte noen av disse med vervede, profesjonelle, soldater.

De to første punktene, i tillegg til at Sunde ønsker å redusere antallet Orion-fly på Andøya i Nordland – de flyene som overvåker Barentshavet, er i realiteten en militær nedstripping av Nord-Norge.

Er det noe den norske historien har lært oss, så er det at nedstripping av hvilket som helst område i Norge fører til opphetet lokaliseringsdebatt. Fjerning av offentlige arbeidsplasser i Nord-Norge er intet unntak. Når forsvarssjefens råd er ferdigdebattert i Forsvaret, og legges fram for offentligheten, vil den følges av en heftig lokaliseringsdebatt – både blant politiker, militære og sivile.

Vel så viktig er nordområdediskusjonen som vil komme. For det er bare drøyt fire år siden man på Stortinget ble enige om at man skulle satse på nordområdene militært. Det var en oppfølging av Regjeringens nordområdesatsing. En fornuftig strategi, hvis man mener de enorme rikdommene – naturresursene – som finnes nord for polarsirkelen påvirker vår sikkerhet.

Verdiene som oljen og fisken representerer, er det mange som vil ha. Nordområdesatsingen, med militær tilstedeværelse, er en måte å vise at Norge vil råde over sin egen grunn.

Forsvarssjefen vil ha færre folk og færre fly i Nord.

Han skal slite med å overbevise politikerne, i alle fall de fra nord, om at det er riktig strategi.

Reduksjon av antallet vernepliktige, og en mer profesjonalisert hær, er tankegods den nåværende forsvarssjefen har arvet fra sin forgjenger. Sverre Diesen, som var sterkt inspirert av det britiske forsvaret, foreslo dette i sin Forsvarsstudie 07. Han ble kraftig imøtegått av Stortinget.

Forsvarssjef Sundes tanke er i og for seg en fornuftig tanke. En profesjonell hær er bedre enn en hær bestående av gutter og jenter som knapt nok har avsluttet videregående skole. Man kan få gjort mer med færre folk.

Problemet med en profesjonell hær er rekrutteringsgrunnlaget. I Norge har man allerede i dag en profesjonell bataljon, Telemarksbataljonen. I dag henter den sine folk fra soldater som har avtjent verneplikten. Til tider har de problemer med å få nok folk. Å redusere antallet vernepliktige, samtidig med at antallet vervede øker, vil ikke gjøre det lettere å få tak i folk.

I England, som mange norske fagmilitære ser til, henter de sine vervede fra den tradisjonelle arbeiderklassen. Blant de som ikke har noen utdannelse og de som ikke har noen utsikt til annen jobb. Blant de som ser på Forsvaret som sin eneste karrierevei. Også i England sliter de med å rekruttere nok soldater. Så stort har problemet vært, at det britiske Forsvaret har sett seg nødt til å lempe på kravet om plettfri vandelsattest.

Hvordan skal det gå i Norge – som stort sett består av middelklasse, hvor arbeidsledigheten er lav, og hvor de aller fleste har minst én annen karrierevei å velge?