Jens Hoel

Når jeg sier pøbel, ser du vel for deg en gjeng, helst gutter eller menn. Med balltre eller noe sånt, og blod. I hvert fall noe skummelt, ubehagelig og truende. Men ordet pøbel er norsk for det engelske ordet public, og betyr ikke noe verre enn folk, vanlig folk. Sånn har overklassen gjennom tidene stjålet ord. Alt som handler om at folk går sammen og opptrer samla er farlig, de spytter ut ordet og forandrer dets mening. Men for oss er pøbel bra; vi går sammen.

Ett bilde som ikke fjerner seg fra netthinna er bildet av en horde på Fellesforbundets landsmøte, ivrige og taleføre ungdommer. Mange av dem, og jentene i flertall. De visste hva de ville, de var godt forberedt. Et resultat av ungdomsutvalgets arbeid og deres landsmøteforberedelser.

Enda godt at forbundene har fjernet forbud mot dannelse av «celler» og kontakt mellom avdelingene fra vedtektene. I HRAF skjedd det så seint som i 1995. Det som tidligere ville ført til eksklusjon fra forbundet, gir nå et pøbelvelde og en vitamininnsprøytning.

For resultatet er bra for Fellesforbundet: en radikalisering av innstillingene og et radikalisert forbund. Plattforma for de neste fire årene er tydelig.

Et annet bilde, fra femten år tilbake: Det var ikke mange som ga jentene fra HRAF gode odds i forhandlingsteknikk på AOF-kurs. Lavlønte jenter skulle lære av, og bryne seg mot, gutta i industriforbund og garva tillitsvalgte fra Kommuneforbundet. Folk som kunne sine avtaler, bedre til å tolke dem enn sine direktører og kom fra klubber med lang erfaring. Men hotell- og restauranttillitsvalgte gikk sine drevne kollegaer en høy gang. For på dette kurset stilte det arbeidsgivere som ikke kjente, og ikke brydde seg om avtaleverk. Det var hverdagskost i restaurantbransjen, men ukjent kost for de fleste andre. De ble sittende å true med paragrafer, mens våre jenter ikke kasta bort tida. Enten de brukte kvinnelist eller kontakta forbundet tvert, så oppnådde de mer enn sine læremestre. Og våre jenter lå tjue år forut for industriens menn i synet på arbeidslivet, og i erfaring med useriøse arbeidsgivere.

Kvinner og jenter i Fellesforbundet har mye pøbelaktig å lære bort. Til de fleste. Ganske dumt da, at landsmøtet valgte en ledelse på sju menn. På neste landsmøte stiller vel ungdommen med en løsning på det spørsmålet, og.

På et landsmøte, med så entusiastiske og godt forberedte ungdommer, pøbel med så klar vilje, så smitter stemninga over på den jamne delegat. Framtida ser lysere ut, man leter fram sitt ungdommelige sinn og husker sin gamle radikalisme. Gubbene, gjestene og de stemmeberettigede fikk et løft på dette landsmøtet.

Vær en pøbel! Vær som ungdommen i Fellesforbundet – de viser vei.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 18/2011)