JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

En utfordrende reform

Samhandlingsreformen: Her må så vel politiske som administrative beslutningstakere kjenne sin besøkelsestid, og ta fatt på den jobben som skal gjøres.


10.11.2011
15:02
16.12.2013 17:34

Stortinget har vedtatt Samhandlingsreformen, endret helselovgivningen og finansieringsmodellen for helsetjenester ut ifra godt dokumenterte behov for endringer i tilbudet, både i kommuner og spesialisthelsetjenesten. Det er også stor oppslutning om reformens intensjoner, men dette er i seg selv ingen garanti for suksess.

Samhandlingsreformen handler om helse, og reformarbeidet skal bidra til å redusere de økende sosiale helseforskjellene, sikre en mer hensiktsmessig og likeverdig helsetjeneste, øke brukermedvirkningen og bedre kvaliteten på de offentlige tjenestene.

Dette skal oppnås gjennom økt satsing på folkehelsearbeid, forebygging, mestring og behandling på riktig nivå. I stor grad innebærer dette at det må skje endringer i tilbudet der folk faktisk bor, og kommunene har da også fått en tydeligere rolle og større økonomisk ansvar for å ivareta innbyggernes helhetlige behov for helsetjenester.

Forenklet sagt innebærer det at kommunene skal utvikle og gjøre mer av det de allerede gjør, mens helseforetakene skal ivareta og utvikle de spesialiserte tjenestene slik de også har ansvar for i dag. Kommunal medfinansiering av sykehusbehandling for nærmere bestemte pasienter, økt ansvar for utskrivningsklare pasienter og samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak skal bidra til å realisere mer helhetlige tjenester og bedre samhandling. Ingen revolusjon, men likevel en betydelig kursendring som iverksettes fra 2012.

Skal en ta de mange oppslagene om Samhandlingsreformen på alvor, er det imidlertid usikkert om det er grunn til å være optimistisk. Det synes som om de som uttaler seg om saken, det være seg politikere, kommuner, sykehus, økonomer, helsepersonell eller andre, allerede har konkludert med at dette er for vanskelig. Hvis det verken er vilje eller evne til å ta tak i problemene, hjelper det lite at det er bred tilslutning til reformens intensjoner.

Det er mange betenkeligheter som kommer til uttrykk. Det er kommuner som ikke vet hva de skal gjøre, eller hvor pengene skal komme fra. Det er frykt for nedleggelse av lokalsykehus og manglende likeverdighet mellom kommune og helseforetak. Det er helsepersonell som er bekymret for behandlingstilbudet, og brukere som mener de har fått reduserte rettigheter. Andre framhever problemer som manglende kompetanse og rekrutteringsproblemer. Også politisk motivert motstand kommer til uttrykk.

Det er vanskelig å se for seg hvordan pasienter og brukere skal sikres mer helhetlige og koordinerte tjenester gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp, hvis de som har ansvar for tjenestene ikke har nødvendig forståelse og kunnskap om de oppgaver som skal løses.

Hvis kommunene ikke bidrar til å redusere sykehusinnleggelser og liggedøgn fra 1. januar 2012 som forutsatt, vil det helt klart innebære at økte økonomiske rammer for kommunene vil gå til å betale for sykehustjenester fremfor å utvikle tilbudet i kommunene. Forventningen om at kommunene skal redusere innleggelser og liggedøgn i sykehus og en ansvarlig budsjettering, tilsier at sykehusene justerer sitt tilbud i samsvar med reduserte rammer. Dette kan gi utilsiktede virkninger for helse- og omsorgstilbudet, og føre til at handlingsrommet for de kommuner og sykehus dette gjelder begrenses.

Helsetilbudet er viktig for mange, og det er positivt at ulike oppfatninger kommer til uttrykk i debatten. Det er all grunn til å mene at det ville vært en fordel med bedre tid, mer prosjekt-erfaring og for eksempel tidsavgrenset øremerking av midler til reformen. Det er likevel et spørsmål hvor lenge det er fruktbart å diskutere politiske vedtak som er fattet, før en tar fatt i realitetene og ser på hvilket handlingsrom reformen gir.

Kommunalt selvstyre er et viktig demokratisk prinsipp i Norge, og når forholdet mellom stat og kommune ellers diskuteres, er det vanligvis stor oppslutning om prinsippet om mindre stat og mer lokalt selvstyre. Det er derfor et paradoks at kommunene på den ene siden ønsker mindre statlig styring og frihet til selv å organisere sitt ansvarsområde, men på den annen side gir uttrykk for at de ikke vet hvilke oppgaver som skal løses eller hvordan de skal organiseres.

Det er ikke grunn til å tro at det er så ille i kommunene, eller i helsevesenet. Mange kommuner er kommet langt i forberedelsene, mange har tatt del i samarbeidsprosjekter mellom kommuner og helseforetak og det er høstet gode erfaringer fra disse prosjektene.

De helseutfordringene vi står overfor handler først og fremst om å gjøre de riktige tingene med de ressursene som er til rådighet. Folkehelsearbeidet handler blant annet om å forbedre levekår og helsetilstand gjennom økt fysisk aktivitet, bedre ernæring, barnehagetilbud, gjennomført skolegang, arbeid og bolig. Aktivisering av barn og unge bidrar til å redusere rekruttering til belastende miljøer, et godt kulturtilbud kan redusere sosial isolasjon og godt strødde veier forebygger fall og bruddskader.

Det er ikke feil å ta tak i de økende sosiale helseforskjellene ved å satse på å redusere sykdom og lidelse gjennom bedre fordeling. Det er heller ikke feil å satse på forebygging av såkalte livsstilsykdommer, eller økt mestring for de som har utviklet kroniske lidelser. Med «enkle» tiltak er det fullt mulig å gi et tilbud som i større grad er tilpasset det behovet som skal dekkes.

Det er ikke antallet sykehusinnleggelser som forteller mest om kvaliteten på tjenestene, snarere tvert imot. Mangler ved det lokale tilbudet øker behovet for innleggelser i sykehus, og skaper utrygghet hos pasienter og brukere. Mangler ved det lokale tilbudet gjør også at pasienter blir liggende på sykehus uten at de får den oppfølgingen kommunene er ansvarlig for å gi.

«Alle» er heldigvis ikke pasienter, og dette dreier seg om kjente pasientgrupper med kjente behov og lidelser. Så selv om endringene knyttet til utskrivningsklare pasienter og kommunens ansvar for medfinansiering innebærer en viss usikkerhet, er omfanget oversiktlig og burde være håndterlig for de fleste kommuner.

Ved sykehusene, og på de kommunale tjenestestedene, er det god kunnskap og forståelse om så vel oppgaver som problemer. Siden det er her tjenestene skal utføres, er det en fordel om samhandlingstankegangen også omfatter medvirkning fra ansatte og deres organisasjoner. Det har da også arbeidsgiver- og arbeidstakerpartene lagt til rette for gjennom egne avtaler, som kommer i tillegg til gjeldende lov- og avtaleverk.

Kompetansebehov handler om rett person på rett plass, om det er leger, sykepleiere eller annet helsepersonell vi snakker om. Mangel på helsepersonell, rekrutteringsproblemer og dekning av kompetansebehov er ikke uløselig om det tas tak i deltidsproblematikken og satsers på formalisering av kompetansen for ansatte med mange års yrkeserfaring og helsefaglærlinger.

Også sykehusene må se nødvendigheten av helsefagarbeidernes kompetanse i et tverrfaglig og helhetlig perspektiv. Tverrfaglighet er en forutsetning for å dekke det bemanningsbehovet reformen skaper.

Det er behov for å organisere tjenestene ut ifra lokale behov, og et mer helhetlig ansvar vil bidra til å utvikle kommunene og styrke lokaldemokratiet. Samhandlingsreformen er en praktisk rettet reform, hvor resultatet er avhengig av den kvaliteten som skapes i møtet mellom bruker og det offentlige. Så her må så vel politiske som administrative beslutningstakere kjenne sin besøkelsestid, og ta fatt på den jobben som skal gjøres.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 18/2011)

10.11.2011
15:02
16.12.2013 17:34



Mest lest

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Privat

Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben

Brian Cliff Olguin

Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

Eirik Dahl Viggen

Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene

Håvard Sæbø

Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt

Per Backer

Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje

Kathrine Geard

Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden

Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.

Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.

Erlend Angelo

Nå skal norsk laks erobre India: – En «game changer»


Flere saker