Frykten er terrorens våpen
Filosof og forfatter Joakim Hammerlin er livredd den økende overvåkingen som skjer i kjølvannet av terroraksjoner. Han frykter panopticon-samfunnet. Og har et catch 22-poeng.
Joakim Hammerlin skrev for to år siden boka “Terrorindustrien”. Der problematiserte han den voksende industrien av sikkerhets- og overvåkingsutstyr etter terroraksjonene i på 2000-tallet. Sjølsagt med terroren 11. september 2001 som bakteppe, men også togtragedien i Madrid i 2004 og t-baneaksjonen i London året etter ga politisk legitimitet for en slik industri.
I denne terrorindustrien er det ikke overraskende USA som er ledende. Hammerlin skriver blant annet i denne boka:
”I 2004 ble 327 milliarder dollar brukt til å kjøpe tjenester av private selskaper – nesten 40 prosent av pengene regjeringen disponerte. En betydelig andel av dette går til sikkerhets- og overvåkningsindustrien, som i dag er blant de hurtigst voksende grenene i den globale økonomien. Fra å være en sektor som nærmest var ikke-eksisterende før den 11. september, har den vokst seg til bli en gigantindustri som på verdensbasis omsetter for rundt 200 milliarder dollar årlig. Dette tilsvarer rundt 200 milliarder kroner, eller ett norsk statsbudsjett.”
I denne boka konkluderer Hammerlin med at det er frykten som er terrorens kjerne, og det er den vi primært må avlive og gardere oss mot. Så sjøl om vi fjerner grunnlaget for terrorindustrien, næringskjeden som høster politiske og økonomiske gevinster fra vår terrorfrykt, er det til sjuende og sist oss det hele avhenger av.
I dag utgir Hammerlin sin andre bok om terror på forlaget Manifest. Denne gangen med tittelen “Terror og demokrati”. Den er skrevet etter 22. juli-tragedien i Oslo og på Utøya, og har et noe mer ydmykt toneleie. Skjønt Hammerlin er fortsatt en sterk kritiker av et mer kontrollerende og overvåkende samfunn, og signaliserer en stor respekt for Jens Stoltenbergs lovnader om at Norge også etter 22.7 skal forbli et åpent samfunn.
Hammerlin trekker fram den skotske filosofen Jeremy Bentham som på 1700-tallet forsøkte å konstruere et panopticon-fengsel, et system der fangene ble sett uansett hvor de befant seg i cellene. Oslo Botsfengsel er bygd opp etter denne modellen som i moderne tid stammer fra det nå nedlagte fengslet i Philadelphia – alle botsfengslers mor.
Hammerlin forsøker imidlertid ikke å dra i gang en fengselsdebatt, men påpeker at et sånt panopticon-samfunn må vi sky som pesten. I sin nye bok skriver han: “Vi står overfor et overvåkingssystem som innlemmer en stadig større del av vår virkelighet. Fellesnevneren er kontroll. Kontroll over hvem vi er, hvor vi er, og hvem vi er i kontakt med. Men overvåkerne er gjemt bak kameraer, elektroniske nett og dataskjermer. Og kanskje er det nettopp derfor vi ikke reagerer sterkere enn vi gjør. Vi vet ikke når de ser oss. Vi føler ikke blikkene deres direkte på kroppen.”
Jeg er i likhet med Hammerlin og de aller fleste en sterk motstander av terrorisme. Terrorisme er ingen ideologi eller tankeretning, men en strategi – den bygger på tesen om at målet helliger middelet.
Å bekjempe terrorisme er derfor bra. Men vi må tenke over hvilke midler vi bruker. For vi står i et dilemma – ja, nærmest i en situasjon av Catch 22 (jfr. den berømte boka til Joseph Heller). For uansett hva vi gjør, hvilket valg vi tar – så blir det galt.
Terrorindustrien i betydning mer overvåking og kontroll, skaper et større hat hos potensielle terrorister. Og dermed muligheter for nye aksjoner. Dessuten gjør en slik opprustning av terrorindustrien dem enda mer viktige enn de bør få lov til å være. Det skaper samtidig enda mer frykt hos alle oss andre. Og frykt er en tilsiktet konsekvens av terror, den er terrorens egentlige mål.
Så hva skal vi gjøre? Jeg er enig med Hammerlin i at vi må finne et alternativ til mer overvåking og kontroll. Vi vil ikke ha et panopticon-samfunn. Men hvilket alternativ som foreligger er jeg mer usikker på.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Kathrine Geard