Et forspilt århundre?
For mange år siden – så vidt jeg husker tidlig i femtiåra, møtte jeg en bekjent i min hjemby, Drammen. En ung mann som var elektriker av fag. Han skulle tydeligvis ut å reise i forbindelse med sitt yrke.
Jeg spurte ham hva han skulle, og han gav meg et svar jeg aldri glemmer: «Jeg skal ut å bygge den praktiske sosialisme.» Han skulle være med å bygge opp det nettverk som skulle bli selve ryggraden i den industri som skulle føre vårt land inn i en ny verden.
Den største begivenhet verden opplevde i det 20. århundret var utvilsomt arbeidernes revolusjon i Russland. Det skapte en optimisme og tro på fremtiden som skylte gjennom millioner av undertrykte mennesker. De skulle skape sin egen skjebne.
Dette var det grunnlag den unge mannen bar på i sin yrkesutøvelse. Den var båret fram under norske forhold av en sosialdemokratisk arbeiderbevegelse som enda var seg bevisst sin store oppgave: å skape en ny økonomisk verdensorden – NØV. Arbeidermakt og elektrifiseringen av hele landet var det tankegods som folk – bevisst eller ubevisst – tok inn over seg.
For Norge ble dette gjennomført – det ble den norske sosialdemokratiske bevegelses store århundre.
Trodde vi. Jeg undres.
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 19/2011)
