Cecilie Aagestad

De fleste yrkesaktive har gode og forsvarlige arbeidsforhold i Norge i dag. Mange trives og er motivert på jobb. De oppgir gode muligheter til å utnytte ferdigheter, kunnskap og erfaring i jobben og opplever støtte fra kollegaer og rettferdige ledere. En annen positiv trend er at det gradvis blir færre i norsk arbeidsliv som oppgir at de er eksponert for kjemikalier. Data fra produktregisteret viser at mengden av noen av de farligste kjemikaliene går ned. Vi ser også at det i løpet av de siste 10-15 årene har vært en moderat, men jevn nedgang i andelen yrkesaktive som rapporterer at de er utsatt for mekaniske eksponeringer på jobb. Dette dreier seg om manuell håndtering av objekter, uheldige arbeidsstillinger, repetitive bevegelser og tungt fysisk arbeid.

I faktaboken om arbeidsmiljø og helse 2011 sammenstilles data fra flere ulike datakilder for å trekke konklusjoner om status og utviklingstrekk i arbeidsmiljø og helse blant yrkesaktive i Norge. Vi ser at mye går i positiv retning i norsk arbeidsliv, men samtidig er det også flere utfordringer. Høye arbeidskrav, liten grad av kontroll, lange arbeidsuker, skift-, turnus- og nattarbeid samt seksuell trakassering og vold og trusler om vold forekommer innenfor enkelte grupper. Særlig gjelder dette helse- og omsorgssektoren, undervisningssektoren og innen ulike typer serviceyrker. Det er også utfordringer knyttet til kjemisk eksponering i enkelte næringer, og dataene viser at det er et betydelig forbruk av faremerkede kjemikalier målt i både antall og mengde og allergifremkallende kjemikalier i bygg- og anleggsvirksomhet. Selvrapporterte data viser høy eksponering for metall- og mineralstøv og andelen eksponeringsmålinger over administrativ norm er relativt høy i denne næringen.

I faktaboken ser vi på samlet eksponering og helseeffekter i 47 yrkesgrupper. For å kunne danne oss et overordnet bilde av hvilke yrkesgrupper som har høyest forekomst av potensielt helseskadelige arbeidsmiljøfaktorer har vi tatt utgangspunkt i de ti mest utsatte yrkesgruppene innenfor hver arbeidsmiljøfaktor.

Sykepleiere, pleie- og omsorgsarbeidere, renholdere og servicepersonell (hotell og restaurant) samt tradisjonelle, tunge, mannsdominerte yrker innenfor bygg, anlegg, verksted og industri er yrkesgrupper som ligger blant ti på topp når det gjelder den totale eksponeringen for kjemiske, biologiske, fysiske og mekaniske miljøfaktorer. De organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøeksponeringene er jevnere fordelt mellom yrkesgruppene, og blant dem som ser ut til å være mest eksponert, finner vi flere kvinnedominerte yrker innenfor helsetjenesten og andre tjenesteytende yrker.

Yrkesgrupper som er utsatt for forskjelligartede arbeidsmiljøeksponeringer rapporterer ofte om ulike helseplager. Yrkesgrupper med høy forekomst av selvrapporterte arbeidsrelaterte plager, har gjennomgående også en relativt høy forekomst av langtidssykefravær og oppbrukte sykepengerettigheter registrert hos Nav.

Yrkesgruppene som opplever mest arbeidsrelaterte helseplager når alle typer helseutfall ses under ett, er renholdere, pleie- og omsorgsarbeidere, operatører/håndverkere i næringsmiddelproduksjon, sysselsatte i landbruk/fiske/oppdrett samt tømrere/trearbeidere. Et flertall av helseplagene er knyttet til muskel- og skjelettsmerter, særlig smerter i nakke eller skuldre, i korsryggen og i bena. Vi ser også at disse yrkesgruppene markerer seg med høye nivåer av flere psykiske plager, som angst og nedsatt psykisk arbeidsevne, samt kroppslige plager som eksem og hudkløe. Både renholdere og pleie- og omsorgsarbeidere, operatører/håndverkere i næringsmiddelproduksjon har samtidig høyt sykefravær, både når det gjelder selvrapportert arbeidsrelatert sykefravær og når det gjelder sykefravær diagnostisert med en nakke/skulder/arm-lidelse samt oppbrukte sykepengerettigheter fra Nav. Yrkesaktive i primærnæringsyrkene er ikke representert blant dem med høyest sykefravær i Nav-dataene (dette kan delvis skyldes stor andel av selvstendig næringsdrivende), men de er i forholdsvis stor grad utsatt for skader i jobb. Det samme er tilfelle for tømrere/trearbeidere. Sykepleiere er ikke blant de mest utsatte når det gjelder selvrapportert og registerbasert sykefravær, men rapporterer om nakke-/skuldersmerter, hodepine, søvnproblemer grunnet jobb, ikke nok hvile, eksem og hudkløe samt tetthet og piping i brystet. De er også blant de yrkesgruppene som er mest utsatt for arbeidsskader, fortrinnsvis stikk- og kuttskader.

Hvis vi ser nærmere på renholdere, pleie- og omsorgsarbeidere så oppgir disse høy forekomst av muskel- og skjelettplager som nakke-/skuldersmerter, smerter i korsryggen, arm-/håndsmerter og smerter i bena. Disse yrkesgruppene har også en høy forekomst av arbeidsrelaterte psykiske plager som angst, depresjon, psykisk utmattethet og søvnproblemer relatert til jobb. Arbeidsmiljøet til renholdere preges av høy forekomst av en rekke mekaniske faktorer som arbeid over skulderhøyde, gjentatte arm-/håndbevegelser, arbeid på huk/knær og ensidige oppgaver. Pleie- og omsorgsarbeidere løfter ofte tungt og i ubekvemme stillinger. Arbeidsmiljøet til pleie- og omsorgsarbeiderne medfører også høy forekomst av en rekke negative psykososiale faktorer som er vist å kunne ha betydning for psykiske plager som lav egenkontroll, rollekonflikt, liten tilbakemelding/støtte fra leder, ubalanse mellom innsats og belønning.

Det må tas noen metodiske forbehold når det gjelder en slik sammenstilling av eksponering og effekt og tverrsnittsdata er ikke egnet til å konkludere sikkert om det er en sammenheng mellom årsak og virkning. Likevel gir dataene en pekepinn på hvorvidt det er de samme yrkesgruppene som rapporterer om høy eksponering, som også rapporterer høye nivåer av helseplager, og hvorvidt det er et rimelig samsvar mellom de eksponeringene og helseeffektene som blir rapportert. På den måten kan vi få et grunnlag for å diskutere viktige utfordringer innenfor enkelte yrkesgrupper.

Vi kan konkludere med at en mindre del av arbeidstakerne er utsatt for negative arbeidsmiljøbelastninger i dag enn for 20 år siden. I noen grad kan dette ha sin årsak i endret næringsstruktur og yrkesfordeling i befolkningen. Når det er sagt så er det fortsatt utfordringer i enkelte næringer og yrker. Et spørsmål som det imidlertid er viktig å stille er hvorvidt vi i vårt overvåkningssystem får tak i de som virkelig eksponeres i norsk arbeidsliv. Enkelte bransjer benytter utenlandske arbeidstakere på kortvarige arbeidsopphold. Arbeidstakere på kortvarige opphold inkluderes ikke i levekårsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå. NOA ønsker derfor å kartlegge arbeidsmiljøet i utvalgte næringer hvor vi finner denne type arbeidskraft. Dette vil supplere og således styrke overvåkningssystemet og kunne bidra til et mer korrekt bilde i forhold til utviklingstrekk, hvem som eksponeres og i hvilke næringer dette forekommer.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 19/2011)