Heidi Klokkervold, fylkesleder, Fellesorganisasjonen i Sør-Trøndelag

I Norge blir mange kvinner utsatt for vold i sitt eget hjem. Familievold rammer først og fremst kvinner og barn. Volden har mange ansikter og finnes blant mennesker i alle klasser og samfunnslag. Eksempler på hvordan volden kommer til uttrykk er seksuelle overgrep, kjønnslemlestelse, tvangsekte-skap og menneskehandel. Ofre for vold lever i frykt, med fare for liv og helse.

Seksuelle overgrep er fortsatt tabubelagt og forbindes med skyld og skam, noe som gjør dem ekstra belastende. Å bli utsatt for uønsket seksuell adferd og seksuell trakassering er et overgrep. Bevisbyrden i voldtektssaker er for høy sammenlignet med andre forbrytelser. Sammen med en lav prioritering av disse sakene fører dette ofte til manglende domfellelse. Ofre for overgrep har krav på hjelp og støtte.

Barn som er utsatt for vold eller har vært vitner til vold, må bli tatt på alvor. Barn skal forstås som et selvstendig individ med egne behov. Barns krav på beskyttelse skal alltid ha forrang framfor foreldrenes krav på samvær og rett til foreldreansvar. Barns rettsikkerhet i form av selvstendige rettigheter må derfor styrkes.

Hjemmet skal være et sted der både barn og voksne kan finne trygghet. Kvinner har rett til et samliv fritt for vold og trusler. Barn skal sikres en oppvekst uten overgrep og frykt. Kampen mot vold er en kamp vi må flytte ut fra husets fire vegger. Volden som utøves i hjemmene er et offentlig ansvar og et omfattende kriminalitetsproblem.

FO etterlyser et lovverk som beskytter voldsofferet og som sikrer tilgang på gode hjelpetilbud, eksempelvis i form av nødvendige skjermingstiltak. Dessuten er det nødvendig med behandlingstilbud til voldsutøvere. Tilbudene må være tilgjengelige over hele landet.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 19/2011)