Svein-Yngve Madssen, LO-Aktuelt

sym@lomedia.no

Vaktmestersentralen som eies av flere borettslag har gjennom husleia økonomi til å gjøre oppgavene de skal utføre, uten at det går på bekostning av ansattes lønns- og arbeidsvilkår. De har sin tariffavtale og de fleste er organiserte i Fagforbundet. Vaktmesterne kjenner området, blokkene og menneskene som bor her. Det betyr at de hver eneste dag må stå til ansvar for jobben de gjør. Den nærheten sikrer kvalitet og yrkesstolthet. Vaktmestersentralen er en effektiv og fornuftig organisering av fellesoppgavene som skal utføres.

Alternativet hadde vært at borettslagene hver for seg konkurranseutsatte alle jobbene – fra snømåking til skifte av lyspærer i oppgangene. Det hadde utløst behov for fast ansatte for å håndtere byråkratiet med anbud, vurdere tilbud, forholde seg til myndigheter, lover og regelverk, følge opp jobbene og fakturere. Og ikke minst den lite hyggelige jobben å klage når kvaliteten ble for dårlig. Ganske raskt ville man oppdage at det ikke var så mange som ville konkurrere og at det var mye enklere å forholde seg til få leverandører. Et ressurskrevende system for konkurranse utvikler seg til et kostbart privat monopol.

For noen dager siden avdekket Riksrevisjonen at vedlikehold av norske veier har blitt dobbelt så dyrt, etter at den borgerlige regjeringen i 2003 konkurranseutsatte Statens vegvesen. Det som skulle bli billigere ble svært mye mer kostbart. Riksrevisjonen påpeker at i 2010 hadde over halvparten av de undersøkte kontraktene bare én eller to anbydere. Det er verdt å merke seg at Riksrevisjonen «finner det kritikkverdig at det ikke har vært truffet tiltak på et tidligere tidspunkt, når det forelå store kostnadsøkninger ved fornyelse av driftskontrakter og at konkurransen om driftskontraktene viste seg ikke å være tilfredsstillende.»

En tilsvarende kritikk kom det uavhengige «Studieförbundet näringsliv och samhälle» (SNS) med da de i høst presenterte forskningsrapporten «Private alternativ och konkurranseutsättning innom välfärdssektorn». Hovedkonklusjonen er at 20 år med privatisering av velferden i Sverige ikke har økt effektiviteten. Konkurranseutsetting er ingen mirakelmedisin. Men det som forskerne finner helt uakseptabelt er at det har gått 20 år uten en systematisk vurdering av privatiseringspolitikken.

Høyresiden, NHO og Virke har en ideologisk tro på privatisering og konkurranseutsetting. Andre får forholde seg til fornuft, erfaring og kunnskap.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 20/2011)