Per Schanke, tillitsvalgt i Industri Energi

Hun viser til at det er «noen yrkesgrupper som nekter å gi opp sine privilegier». Jeg vet ikke hvem det siktes til. Men jeg har full forståelse for at vanlige ansatte kjemper for sine arbeidsplasser, mot lønnsnedslag og reduserte pensjonsrettigheter. Ingen demokratisk stat skal kunne rasere opparbeidete rettigheter med et pennestrøk, uten så mye som et forsøk på forhandlinger, uten at fagbevegelsen blir hørt!!

Videre skriver Sandås om «redningspakken» til Hellas fra EU, ECB og IMF. Såvidt jeg vet er ikke dette noen gave, men et lån. Altså enda et lån til et forgjeldet land, slik at de kan betale de neste avdragene til tyske og franske banker. EUs redningspakker handler mest om det – å redde bankene. Det er også derfor mange land har fått så stor gjeld siden finanskrisen startet i 2008.

«Det er uklart om regjeringen vil gjennomføre de reformer og privatiseringer som er (...) betingelse for lånene». Det høres nesten ut som om Nina Sandås er enig i at den greske regjeringen bør gjennomføre de omfattende privatiseringene og nedskjæringene i pensjoner osv.? Selge havner og eiendommer til spottpris?

Til sist sier hun at medlemslandene må gi fra seg makt over økonomisk politikk til unionen. Altså svekke folkevalgtes makt til fordel for EU-kommisjonen og EUs sentralbank. Jeg for min del tror ikke noe på at veien ut av EU-krisen er mindre demokrati, fortsatt bank-bonusfester og lavere kjøpekraft for vanlige mennesker.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 20/2011)