Farlig veivalg i Spania
Parlamentsvalget i Spania forleden påførte det regjerende sosialistpartiet et sviende nederlag mens det konservative folkepartiet vant en overlegen seier.
Men det er overflaten av nyhetsmeldingene. For reelt sett valgte 43 prosent av de spanske velgerne kurs for en ytterliggående høyrepolitikk, skriver Halle Jørn Hanssen. Spanias nye statsminister Mariano Rajoy er en ektefødt politisk tvilling av den forrige meget konservative statsministeren Jose Maria Aznar. For å skjønne hva som nå venter i spansk politikk, er det derfor nødvendig å minne om hva Aznar sto for (og fremdeles står for) i politikken.
Aznar vokste opp i en overklasse-familie som var nært knyttet til Francos fasistdiktatur. Som ung student var Aznar meget aktiv i den fasistiske studentbevegelsen. Da diktaturet falt, valgte han veien inn i nasjonal politikk via det ytterliggående høyrepartiet Folkealliansen som var en direkte avlegger fra de fasistiske miljøene i datidens Spania på 1970-tallet. Seint på 1980-tallet ble Folkealliansen slått sammen med andre konservative grupperinger til Det konservative folkepartiet. Aznar gjorde en rask politisk karriere og ble først partileder og deretter statsminister i 1996. Han og de konservative vant det påfølgende valg, men tapte så for sosialistene i 2004.
Aznars regjeringstid var preget av en ytterliggående nyliberal økonomisk politikk med omfattende privatisering av statlige institusjoner og deregulering av finansvirksomhet samtidig som markedskreftene virkelig ble sluppet løs. Denne politikken hadde flere store langsiktige konsekvenser for Spania.
For det første utløste den en helt vanvittig spekulativ boligbygging. I perioden mellom 1996 og 2004 ble det bygget flere boligenheter i Spania enn i hele det øvrige euro-området. Man satset på den vanvittige forestillingen at europeiske pensjonister i et antall av mange millioner ville kjøpe bolig og deretter slå seg ned i Spania for lange perioder hvert år. Problemet var bare at disse pensjonistene ikke gjorde som Eli og Carl I. Hagen. De verken kjøpte bolig eller flyttet til Spania. Dette er en stor del av forklaringen på Spanias finanskrise og store arbeidsløshet. Bankene har lånt ut milliarder av euro til bygging av millioner av boligenheter og hele bydeler der det ikke bor folk. Entreprenørselskapene er derfor i stor grad uten oppdrag eller har gått konkurs.
Det andre forholdet var at regjeringen ikke stimulerte utviklingen av ny industri mens mye av det som var, flyttet til lavkostland. På toppen av det hele oppmuntret både regjeringen og bankene til et omfattende lånefinansiert privatforbruk inkludert et omfattende oppkjøp av boliger. Nå er stadig flere uten fast arbeid og inntekt, lånene forfaller, og familier som har investert i boligboblen kastes ut i den største elendighet .
Veldig mye av alt dette ble igjen finansiert med billige lån fra andre EU land. Når det gjaldt fordeling og lønnspolitikk, motarbeidet Aznar- regjeringen gjennom hele perioden fagbevegelsen og arbeidstakernes interesser samtidig som den gjennomførte omfattende skattelettelser for overklassen og den øvre mellomklassen.
Når det gjaldt utdannings- og kulturpolitikk valgte Aznar regjeringen hele tiden konservative løsninger som samsvarte med opp-fatningen hos det reaksjonære lederskapet i den dypt konservative katolske kirke i Spania.
I utenrikspolitikken var Aznar en sterk samspiller med president Bush og støttet ivrig invasjonen av Irak. Aznar tilhører gruppen av klimaskeptikere, og han har her standpunkter som er svært like Siv Jensen og FrP. Han var og er også en av verdens mest ukritiske støttespillere for Israel og landets vedvarende undertrykkelse av palestinerne.
Spanias nye statsminister Mariano Rajoy er en jevnaldrende av Aznar og har den samme politiske miljøbakgrunnen. Da fasistdiktauret falt, ble også han aktiv i den ytterliggående Folkealliansen, og han har hatt en karrierevei inn i nasjonal politikk som ligner sin venn Aznar. Rajoy var derfor selvsagt statsråd i Aznars regjeringer, først som administrasjonsminister, deretter utdanning og kultur og til slutt innenriksminister med ansvar for intern sikkerhet.
Som opposisjonsleder har han drevet en uforsonlig opposisjonspolitikk og valgt konfrontasjon med Sosialistpartiet og statsminister Zapateros regjering på de aller fleste politikkområder.
Rajoy har vært vag med hvilke tiltak han vil gjennomføre i den økonomiske politikk for å styrke landets økonomi, men alt tyder på at det blir enda mer av en ytterliggående nyliberal politikk med privatisering av statlig eiendom og virksomhet. Det skal kuttes i sosial-, utdannings- og kulturbudsjettet. Lønningene for offentlig ansatte skal ytterligere ned samtidig som tallet på offentlig ansatte skal reduseres ytterligere. Det skal selvsagt gjennomføres skattelettelser som, som tidligere, vil gavne Spanias rike overklasse. Rajoy har som sin forgjenger lovet konfrontasjon med fag- og arbeiderbevegelsen.
Når det gjelder andre politikk-områder, har Rajoy gjort det klart at han vil stanse bestrebelsene på å få til en fredsavtale med den baskiske separatistbevegelsen ETA. Han lytter til det reaksjonære lederskapet i Den katolske kirke, og han vil derfor ta fra kvinnene retten til fri abort og på andre måter svekke deres likeverd og likestilling i samfunnet. Alt dette er reformer som Zapatero-regjeringen har gjennomført.
En nyliberal økonomisk politikk der man igjen slipper markedskreftene løs samtidig som man gjennom andre politiske tiltak øker ulikheten og ytterligere svekker den sosiale tryggheten i samfunnet, er ikke svaret på dagens store utfordringer i samfunnet.
Ungdomsarbeidsløsheten på over 40 prosent er den største i Europa, og nye år med økende arbeidsløshet samtidig som enda flere unge mister troen på framtida, er et direkte farlig framtids-perspektiv for Spania.
Derfor hviler det også store utfordringer på Sosialistpartiet og de andre sentrum/venstre-kreftene i spansk og europeisk politikk. Disse grupperingene må utvikle en ny politikk som særlig på det økonomiske området må bryte med dagens ødeleggende nyliberale politikk-dominans.
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 20/2011)
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo
Nå skal norsk laks erobre India: – En «game changer»
Kathrine Geard