Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Det er Transparency International som hvert år setter opp en rangering over verdens minst og mest korrupte land. På den siste korrupsjonsindeksen de lanserte 1. desember, lå New Zealand på topp som minst korrupt, etterfulgt av Danmark, Finland, Sverige, Singapore og Norge på sjette plass. Det sier også noe om den nordiske modellen, og åpenheten i samfunnet.

Jo mer korrupt et land er, jo mindre tillit har innbyggerne til landets politikere. For drøyt ti år siden var jeg i Argentina. Landet var kjørt fullstendig på felgen gjennom hele 90-tallet av korrupte politikere. Tilliten var lik null. Det var den samme leksa i Argentina som i Kenya; hoderisting og oppgitthet. Folk hadde ingen tro på framtida med den slags politikere. Siden den gang har det gått bedre i Argentina, med to blad Kirchner, men en korrupsjonskultur er ikke noe man gjendriver på få år, så mye gjenstår.

Vi trenger ikke gå til Argentina eller Kenya for å finne korrupsjon. I går kunne frifagbevegelse.no fortelle om den tyske bussprodusenten MAN som hadde salgsrekord av busser til det norske markedet. Samme år, i 2011, ble MAN dømt for å ha bestukket oppkjøpere med millioner. I Norge er til sammen ti personer siktet for korrupsjon etter at en tysk domstol dømte selskapet og en av bussprodusentens ledere for utstrakt bruk av bestikkelser.

Korrupsjon svekker rett og slett beboernes livskvalitet. Folk mister troen, kriminaliteten blir gjerne høy og tjenestene dårlige for innbyggerne. Folk vet at velstående mennesker benytter seg av systemet til egen vinning. Det avler sinne og frustrasjon.

Transparency International Norge er en av flere avdelinger som driver antikorrupsjonsarbeid. Bedrifter kan melde seg inn, og bedriftene kan på den måten bidra til felles innsats for åpenhet, integritet og ansvarlighet i samfunnet for å forhindre korrupsjon og misligheter nasjonalt og internasjonalt. Tidsskriftet Praktisk økonomi & finans har satt emnet på dagsorden i sitt nr. 4 for i fjor.

Der framgår det at korrupsjon har vært et fenomen så lange verdenshandelen har eksistert. Bestikkelser var godtatt helt opp til vår tid, så lenge det kunne skje «under bordet». Bestikkelser av offentlige utenlandske tjenestemenn ble tillat i Frankrike i 1977, og fulgt opp av andre europeiske land, blant annet Norge. Det ble stuerent å «få handelsbalansen i likevekt».

Men i USA var utviklingen en annen. De hadde Lockheed-skandalen i 1976, da flyprodusenten bestakk en rekke europeiske embetsmenn for at de skulle kjøpe flyene deres. Som følge av dette fikk USA sin Foreign Corrupt Practices Act (FCPA) i 1977, som er basert på aktiv og effektiv håndheving med harde krav til etterlevelse av reglene.

Etter hvert kom Europa etter. Norge har fått sin lov mot korrupsjon og i fjor fikk Storbritannia sin UK Bribery Act. Ifølge den kan man også straffe mangel på forebygging av korrupsjon. I veiledningen trekker denne loven fram seks punkter, som i stor grad samsvarer med elementer som vektlegges av OECD og Transparency International.

Det er selvsagt bra at det nå kommer lover i mange land mot dette uvesenet. Men korrupsjon er et verdensomspennende fenomen som stikker dypt i mange lands kulturer. Derfor må strenge lover følges opp av en stram praksis til for å bekjempe fenomenet.