Lønn og lønnsforskjeller
Her finner du de sentrale tallene som beskriver lønnsnivåer og lønnsforskjeller i Norge foran lønnsoppgjøret.
<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04813/L_nnsvekst_2012_ko_4813548a.jpg" target="blank"><img align="left" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04813/L_nnsvekst_2012_ko_4813548a.jpg" border="0" height="276" width="450" alt="klikk for større grafikk" /></a> I gjennomsnitt ble lønnsveksten litt mindre i 2012 enn året før (ned fra 4,3 til 4,0 %) ifølge rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene.
Dårligst ut av fjoråret kom hotell- og restaurantansatte – for tiende året på rad. Ansatte i denne næringen har også det laveste lønnsnivået, med ei gjennomsnittslønn i 2012 på 316.900 kroner. Gjennomsnittslønna for industriarbeidere lå i fjor på 406.300 kroner.
Klikk her for å laste ned tabell som viser lønnsutviklingen for de samme gruppene siden 2002, lønnsnivået i 2012 og lønnsoverhenget til 2013.
Flere tall og analyser av lønnsutviklingen i 2012 finnes i rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2013» fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU).
.
<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04813/Kj_pekraft_arb-fun_4813649a.jpg" target="blank"><img align="right" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04813/Kj_pekraft_arb-fun_4813649a.jpg" border="0" height="292" width="450" alt="klikk for større grafikk" /></a> Gjennom hele 2000-tallet har lønna økt raskere enn det som trengs for å holde tritt med prisstigning og endringer i skattenivået. Siden århundreskiftet har kjøpekraften økt med godt over 30 % for en gjennomsnittlig norsk lønnstaker.
Toppårene var 2002 og 2007 – begge år som ble etterfulgt av kriseår med langt lavere veksti kjøpekraften. I 2012 oppnådde for første gang alle de store gruppene av arbeidstakere nøyaktig like stor vekst i kjøpekraft; 3,3 %.
<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04813/Kj_pekraft_stat-ko_4813651a.jpg" target="blank"><img align="right" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04813/Kj_pekraft_stat-ko_4813651a.jpg" border="0" height="286" width="450" alt="klikk for større grafikk" /></a>
.
<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04215/LAVL_NN_2010_4215061a.jpg" target="blank"><img align="left" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04215/LAVL_NN_2010_4215061a.jpg" border="0" height="290" width="450" alt="klikk for større grafikk" /></a> I 1980 forhandlet LO og NHO fram den aller første lavlønnsgarantien. Den sa at ansatte i bransjer der gjennomsnittslønna lå under 85 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn skulle få spesielle lavlønnstillegg. Siden har denne 85 %-grensa etablert seg som en uoffisiell lavlønnsgrense i Norge.
I 2010 hadde likevel fortsatt 17 % av alle lønnstakere på heltid ei lønn som lå under 85 %-grensa. Andelen har vært nær uendret på 2000-tallet. Andelen lavlønte kvinner har imidlertid gått ned fra 25 til 20 %.
En oversikt LOs samfunnspolitiske avdeling utarbeidet etter lønnsoppgjøret i 2011 viser at særlig hotell- og restaurantbransjen er inne i en vedvarende negativ trend. I løpet av 2000-tallet har gjennomsnittslønna i denne bransjen sunket fra omkring 85 % av industriarbeiderlønn til under 80 %.
Ved de siste lønnsoppgjørene har LO krevd, og fått gjennomslag for, at det skal gis egne lavlønnstillegg i bransjer som ligger under 90 % av industriarbeiderlønn. I 2011 var det hele 30 overenskomster i LO/NHO-området som havnet i denne gruppa (se lista over hvilke overenskomster det gjelder her).
.
<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04819/Kvinnel_nn_2012_4819854a.jpg" target="blank"><img align="right" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04819/Kvinnel_nn_2012_4819854a.jpg" border="0" height="291" width="450" alt="klikk for større grafikk" /></a> I 2010 viste lønnsstatistikken for første gang høyere lønn for kvinner enn menn i en næring – bygg- og anleggsnæringen. Ifølge Det tekniske beregningsutvalget er forklaringen at de få kvinnene som jobber i denne næringen stort sett har høyere administrative stillinger.
I de fleste andre bransjer og næringer ligger kvinnelønningene omkring eller i underkant av 90 % av mennenes lønn. Verstingen på dette området er finansnæringen der kvinnene i gjennomsnitt tjener bare 70 % av hva deres mannlige kolleger tjener. Dette er også den næringen der forskjellene mellom kvinner og menns lønninger har økt mest det siste tiåret. I de fleste andre næringer og bransjer har det vært en langsom utvikling mot likere lønn.
Diagrammet viser kvinnelønn i prosent av mannslønn i ulike næringer i 2010. KLIKK HER for å laste ned tabell som viser likelønnsutviklingen siden 2001 og andelen kvinner i de ulike næringene.
.
<a href=" http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04189/Utdanning_inntil_4_4189601a.jpg" target="blank"><img align="left" src=" http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04189/Utdanning_inntil_4_4189601a.jpg" border="0" height="290" width="450" alt="klikk for større grafikk" /></a> Det er store forskjeller fra næring til næring på hvor god lønn ansatte med like lang utdanning får. Mens ansatte i finansnæringen med inntil fire års utdanning fra universitet eller høgskole tjener i gjennomsnitt 676.800 kroneri året, ligger gjennomsnittet for folk med like lang utdanning i helseforetakene nesten 250.000 kroner lavere.
I industrien tjener ansatte med slik utdanning i gjennomsnitt 584.400 kroner i året. Det vil si nesten 190.000 kroner mer enn en gjennomsnittlig industriarbeider.
<a href=" http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04189/Utdanning_mer_enn__4189602a.jpg" target="blank"><img align="left" src=" http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04189/Utdanning_mer_enn__4189602a.jpg" border="0" height="290" width="450" alt="klikk for større grafikk" /></a> Også blant de med den aller lengste utdanningen er lønnsspredningen stor: Fra 506.400 kroner i året i skoleverket til 807.600 kroneri år i finansnæringen.
Flere tall og analyser av sammenhengen mellom lønn og utdanning finnes i TBU-rapporten «Etter inntektsoppgjørene 2011»
.
.
.
<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04819/Lederl_nn_11_12_4819915a.jpg" target="blank"><img align="right" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04819/Lederl_nn_11_12_4819915a.jpg" border="0" height="240" width="400" alt="klikk for større grafikk" /></a> Helt siden 1990-tallet har «lederlønnsfesten» vært et årvisst irritasjonsmoment under lønnsoppgjørene. Aller heftigst var debatten i 1998 da topplederne i de største bedriftene oppnådde en lønnsvekst på 18,1 % - tre ganger så mye som vanlige lønnstakere.
I 2011 var det store variasjoner i lønnsveksten blant næringslivlederne. Blant administrerende direktører varierte lønnsveksten fra 0,3 % i varehandelen til 16,4 % i finansbransjen. Blant ledere i småbedrifter, var det ledere i IKT-bransjene som kom best ut av 2011, med en lønnsvekst på 11,9 %.
.
<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04819/Timel_nn-hj-ute_20_4819926a.jpg" target="blank"><img align="right" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04819/Timel_nn-hj-ute_20_4819926a.jpg" border="0" height="229" width="450" alt="klikk for større grafikk" /></a> Konkurranseevne er et omdiskutert begrep uten noen klar definisjon. Den enkleste måten å måle konkurranseevnen på er ved å sammenlikne timelønna i industrien her hjemme og hos våre handelspartnere.
Med unntakt for 2003 og 2007 har timelønna i norsk industri vokst raskere enn i landene vi konkurrerer med hvert eneste år siden århundreskiftet. Det tekniske beregningsutvalget anslår at timelønnai norsk industri 2012 lå 61 % høyere enn hos våre handelspartnere.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard
Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen