<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04813/L_nnsvekst_2012_ko_4813548a.jpg" target="blank"><img align="left" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04813/L_nnsvekst_2012_ko_4813548a.jpg" border="0" height="276" width="450" alt="klikk for større grafikk" /></a> I gjennomsnitt ble lønnsveksten litt mindre i 2012 enn året før (ned fra 4,3 til 4,0 %) ifølge rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene.

Dårligst ut av fjoråret kom hotell- og restaurantansatte – for tiende året på rad. Ansatte i denne næringen har også det laveste lønnsnivået, med ei gjennomsnittslønn i 2012 på 316.900 kroner. Gjennomsnittslønna for industriarbeidere lå i fjor på 406.300 kroner.

Klikk her for å laste ned tabell som viser lønnsutviklingen for de samme gruppene siden 2002, lønnsnivået i 2012 og lønnsoverhenget til 2013.

Flere tall og analyser av lønnsutviklingen i 2012 finnes i rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2013» fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU).

.

<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04813/Kj_pekraft_arb-fun_4813649a.jpg" target="blank"><img align="right" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04813/Kj_pekraft_arb-fun_4813649a.jpg" border="0" height="292" width="450" alt="klikk for større grafikk" /></a> Gjennom hele 2000-tallet har lønna økt raskere enn det som trengs for å holde tritt med prisstigning og endringer i skattenivået. Siden århundreskiftet har kjøpekraften økt med godt over 30 % for en gjennomsnittlig norsk lønnstaker.

Toppårene var 2002 og 2007 – begge år som ble etterfulgt av kriseår med langt lavere veksti kjøpekraften. I 2012 oppnådde for første gang alle de store gruppene av arbeidstakere nøyaktig like stor vekst i kjøpekraft; 3,3 %.

<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04813/Kj_pekraft_stat-ko_4813651a.jpg" target="blank"><img align="right" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04813/Kj_pekraft_stat-ko_4813651a.jpg" border="0" height="286" width="450" alt="klikk for større grafikk" /></a>

.

<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04215/LAVL_NN_2010_4215061a.jpg" target="blank"><img align="left" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04215/LAVL_NN_2010_4215061a.jpg" border="0" height="290" width="450" alt="klikk for større grafikk" /></a> I 1980 forhandlet LO og NHO fram den aller første lavlønnsgarantien. Den sa at ansatte i bransjer der gjennomsnittslønna lå under 85 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn skulle få spesielle lavlønnstillegg. Siden har denne 85 %-grensa etablert seg som en uoffisiell lavlønnsgrense i Norge.

I 2010 hadde likevel fortsatt 17 % av alle lønnstakere på heltid ei lønn som lå under 85 %-grensa. Andelen har vært nær uendret på 2000-tallet. Andelen lavlønte kvinner har imidlertid gått ned fra 25 til 20 %.

En oversikt LOs samfunnspolitiske avdeling utarbeidet etter lønnsoppgjøret i 2011 viser at særlig hotell- og restaurantbransjen er inne i en vedvarende negativ trend. I løpet av 2000-tallet har gjennomsnittslønna i denne bransjen sunket fra omkring 85 % av industriarbeiderlønn til under 80 %.

Ved de siste lønnsoppgjørene har LO krevd, og fått gjennomslag for, at det skal gis egne lavlønnstillegg i bransjer som ligger under 90 % av industriarbeiderlønn. I 2011 var det hele 30 overenskomster i LO/NHO-området som havnet i denne gruppa (se lista over hvilke overenskomster det gjelder her).

.

<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04819/Kvinnel_nn_2012_4819854a.jpg" target="blank"><img align="right" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04819/Kvinnel_nn_2012_4819854a.jpg" border="0" height="291" width="450" alt="klikk for større grafikk" /></a> I 2010 viste lønnsstatistikken for første gang høyere lønn for kvinner enn menn i en næring – bygg- og anleggsnæringen. Ifølge Det tekniske beregningsutvalget er forklaringen at de få kvinnene som jobber i denne næringen stort sett har høyere administrative stillinger.

I de fleste andre bransjer og næringer ligger kvinnelønningene omkring eller i underkant av 90 % av mennenes lønn. Verstingen på dette området er finansnæringen der kvinnene i gjennomsnitt tjener bare 70 % av hva deres mannlige kolleger tjener. Dette er også den næringen der forskjellene mellom kvinner og menns lønninger har økt mest det siste tiåret. I de fleste andre næringer og bransjer har det vært en langsom utvikling mot likere lønn.

Diagrammet viser kvinnelønn i prosent av mannslønn i ulike næringer i 2010. KLIKK HER for å laste ned tabell som viser likelønnsutviklingen siden 2001 og andelen kvinner i de ulike næringene.

.

<a href=" http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04189/Utdanning_inntil_4_4189601a.jpg" target="blank"><img align="left" src=" http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04189/Utdanning_inntil_4_4189601a.jpg" border="0" height="290" width="450" alt="klikk for større grafikk" /></a> Det er store forskjeller fra næring til næring på hvor god lønn ansatte med like lang utdanning får. Mens ansatte i finansnæringen med inntil fire års utdanning fra universitet eller høgskole tjener i gjennomsnitt 676.800 kroneri året, ligger gjennomsnittet for folk med like lang utdanning i helseforetakene nesten 250.000 kroner lavere.

I industrien tjener ansatte med slik utdanning i gjennomsnitt 584.400 kroner i året. Det vil si nesten 190.000 kroner mer enn en gjennomsnittlig industriarbeider.

<a href=" http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04189/Utdanning_mer_enn__4189602a.jpg" target="blank"><img align="left" src=" http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04189/Utdanning_mer_enn__4189602a.jpg" border="0" height="290" width="450" alt="klikk for større grafikk" /></a> Også blant de med den aller lengste utdanningen er lønnsspredningen stor: Fra 506.400 kroner i året i skoleverket til 807.600 kroneri år i finansnæringen.

Flere tall og analyser av sammenhengen mellom lønn og utdanning finnes i TBU-rapporten «Etter inntektsoppgjørene 2011»

.

.

.

<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04819/Lederl_nn_11_12_4819915a.jpg" target="blank"><img align="right" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04819/Lederl_nn_11_12_4819915a.jpg" border="0" height="240" width="400" alt="klikk for større grafikk" /></a> Helt siden 1990-tallet har «lederlønnsfesten» vært et årvisst irritasjonsmoment under lønnsoppgjørene. Aller heftigst var debatten i 1998 da topplederne i de største bedriftene oppnådde en lønnsvekst på 18,1 % - tre ganger så mye som vanlige lønnstakere.

I 2011 var det store variasjoner i lønnsveksten blant næringslivlederne. Blant administrerende direktører varierte lønnsveksten fra 0,3 % i varehandelen til 16,4 % i finansbransjen. Blant ledere i småbedrifter, var det ledere i IKT-bransjene som kom best ut av 2011, med en lønnsvekst på 11,9 %.

.

<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04819/Timel_nn-hj-ute_20_4819926a.jpg" target="blank"><img align="right" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04819/Timel_nn-hj-ute_20_4819926a.jpg" border="0" height="229" width="450" alt="klikk for større grafikk" /></a> Konkurranseevne er et omdiskutert begrep uten noen klar definisjon. Den enkleste måten å måle konkurranseevnen på er ved å sammenlikne timelønna i industrien her hjemme og hos våre handelspartnere.

Med unntakt for 2003 og 2007 har timelønna i norsk industri vokst raskere enn i landene vi konkurrerer med hvert eneste år siden århundreskiftet. Det tekniske beregningsutvalget anslår at timelønnai norsk industri 2012 lå 61 % høyere enn hos våre handelspartnere.