JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Tradisjonsrikt kampvåpen

Våren 2000 var sist gang et lønnsoppgjør mellom LO og NHO endte i storstreik. Da streiket 93 000 LO-organiserte i ei uke, men det var langt fra første gang streikevåpnet ble brukt.



12.01.2012
14:13
16.12.2013 18:04

einar.fjellvik@lomedia.no

Verdenshistoriens første dokumenterte streik brøt i Egypt på farao Ramses 3.s tid, for vel 3 000 år siden. En av de første streikene vi kjenner til i Norge fant sted ved Kongsberg sølvverk i 1677. Arbeiderne hevdet de «sultet som hunder», gikk til streik og truet med «å dra tarmene ut av livet» på sjefen.

Mer systematisk bruk av streikevåpenet kom først med industrialiseringen og framveksten av fagforeninger på slutten av 1800-tallet. Fagforeningene begynte også å opparbeide streikekasser for å understøtte arbeidere i streik. Både i 1871-72 og i 1889 var det omfattende streikebølger i Norge.

I 1889 gjorde også kvinnene sitt inntog på streikearenaen gjennom fyrstikkarbeiderskenes streik i Kristiania.

Arbeidstvistlov

6. august 1915 vedtok Stortinget vår første arbeidstvistlov. Den etablerte arbeidsretten og henviste tvister om hvordan en tariffavtale skulle forstås dit. Vi fikk også lovregler om fredsplikt mens tariffavtalen gjelder og en riksmeklingsmann med myndighet til å forby arbeidsstans inntil mekling er prøvd i forbindelse med revisjon av tariffavtaler.

Loven kunne likevel ikke hindre at 1920- og 30-åra ble de mest konfliktfylte i norsk arbeidslivs historie, med langvarige streiker og lockouter.

(Artikkelen fortsetter under grafikken).

<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04131/Streik_1922-2010_4131933a.jpg" target="blank"> <img width="450" height="308" border="0" align="left" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04131/Streik_1922-2010_4131933a.jpg" /> </a>

1921: Storstreik

Rederne gikk voldsomt ut med krav om lønnsnedslag på 33 prosent fra 1. april og adgang til ytterligere 25 prosents reduksjon etter 1. oktober.

Fra 9. mai var Sjømannsforbundets forløper, Matros- og Fyrbøterunionen, i streik. 26. mai tok LO alle sin medlemmer, unntatt offentlige funksjonærer, sykehusansatte og arbeiderforetakene, ut i sympatistreik. Aldri, verken før eller senere, har så mange vært i arbeidskamp samtidig. 125 000 arbeidere streiket – uten streikebidrag – fram til 7. juni. Da ble riksmeklingsmannen, etter krav fra LO, byttet ut og LO hevet storstreiken. I enkelte områder trakk imidlertid avslutningen av streiken ut.

Storstreiken alene førte til at 1,8 millioner arbeidsdager gikk tapt. Inkludert en del andre streiker og lockouter i løpet av året gikk i alt vel 3,5 millioner arbeidsdager tapt i arbeidskamper i 1921.

I etterkant av storstreiken ble minst 36 arbeidere dømt til fengselsstraffer. Blant dem var Einar Gerhardsen og Martin Tranmæl. Gerhardsen fikk et døgns arrest og 100 kroner i bot for å ha holdt en opphissende tale utenfor Aftenposten.

1923/24: Ulovlig jernstreik

Med grunnlag i en indeksklausul kunngjorde Mekaniske Verksteders Landsforening i slutten av oktober 1923 fem prosents lønnsnedslag. Jernarbeiderne i Kristiania og andre byer svarte kontant med ulovlige streiker. For første gang ble det faglige lederskapet i Landsorganisasjonen plassert på sidelinja i forbindelse med en større konflikt. Jernarbeiderstreiken holdt fram som ulovlig streik i fem måneder, fram til utgangen av mars 1924. Da løp tariffavtalen ut og konflikten ble lovlig, men fortsatt tok det to måneder før man fikk avsluttet konflikten. Jernarbeiderne måtte finne seg i noen uker med fem prosents lønnsnedslag, men oppnådde 10 prosent lønnsøkning fra 14. juli 1924.

Medregnet andre streiker og lockout som fulgte i kjøvannet av jernarbeiderstreiken, var over 63 000 arbeidere i konflikt i 1924, og vel 5,1 millioner arbeidsdager gikk tapt.

<img width="350" height="243" border="0" align="right" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/00851/Menstad2_851369a.gif" /> 1931: Storlockout

Det var økonomisk krise og voksende arbeidsløshet i landet. Arbeidsgiverforeningen krevde 15 prosent lønnsnedslag. Taktikken var; enten et raskt kompromiss om seks prosents lønnsnedslag, som tilsvarte prisfallet, eller å knekke fagbevegelsen gjennom en omfattende lockout.

En opprørsk LO-kongress hadde samme vår reist krav om både kortere arbeidstid og reallønnsforbedring for å få fart i økonomien og flere i arbeid.

Det ble ikke noe raskt kompromiss. I stedet ble det storlockout som utviklet seg til norgeshistoriens mest omfattende arbeidskonflikt, målt i tapte arbeidsdager. Et dramatisk høydepunkt var Menstad-slaget i Skien der Bondepartiregjeringen satte inn statspoliti og soldater for å stoppe konfrontasjoner mellom arbeidere og streikebrytere.

LES OGSÅ: 75 år siden Menstadslaget

BILDESERIE: Historiske bilder fra Menstadkonflikten

60 000 arbeidere var utestengt fra arbeidet i 24 uker. I tillegg var nær 26 000 med i ulike sympatistreiker. Omkring sju og en halv millioner arbeidsdager gikk tapt i konflikter i 1931.

Da konflikten ble avsluttet i september, ble resultatet sju prosent lønnsnedslag, men da hadde prisene sunket ytterligere, slik at reallønna ble opprettholdt.

1986: Ny storlockout

Alle LO-forbundene krevde 37,5 timers arbeidsuke, mens Arbeidsgiverforeningen forbød sine bransjeforeninger å inngå nye tariffavtaler som inneholdt lavlønnsgaranti. Arbeidsgivernes taktikk gikk ut på å provosere fram samtidig mekling for en rekke overenskomster for å få koplet sammen de to hovedspørsmålene. Taktikken mislyktes og arbeidsgiverne gikk til storlockout som rammet 102 000 LO-organiserte.

Lockouten ble et totalt nederlag for Arbeidsgiverforeningen. Etter ei uke måtte de strekke våpen. Lavlønnsgarantien overlevde og fra 1. januar 1987 fikk vi 37,5 timers arbeidsuke. Da hadde vel en halv million arbeidsdager gått tapt.

Kort tid etter svevde Arbeidsgiverforeningens administrerende direktør, Paal Kraby, vekk i en gylden fallskjerm.

Også i oljesektoren og i offentlig sektor endte lønnsoppgjøret i konflikt i 1986. I alt var 165 000 arbeidstakere i streik det året og en million arbeidsdager gikk tapt i konflikter.

2000: Storstreik

Etter at meklingsresultatet mellom LO og NHO var nedstemt med 64,3 prosent nei-stemmer, kastet LO 93 000 medlemmer ut i streik fra 3. mai. Streiken ble langt på vei oppfattet som en protest mot at lønnsmoderasjon bare skulle gjelde LO-organiserte, mens bedriftsledere og kapitaleiere forsynte seg stadig mer grådig av verdiene som ble produsert.

Etter en ukes streik varslet LO opptrapping med ytterligere 9 000 streikende fra tirsdag 9. mai. Da hadde NHO fått nok, meklingen ble gjenopptatt og tre timer før opptrappingen skulle vært iverksatt forelå et nytt og kraftig forbedret meklingsforslag. Det ble vedtatt med 78,6 prosent ja-stemmer.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
12.01.2012
14:13
16.12.2013 18:04



Mest lest

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

Sidsel Hjelme

Marit (36) fikk endelig fast jobb etter seks år. Så kom et brev i posten

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Maler slo arbeidsgiveren konkurs da han ikke fikk 22.000 kroner i feriepenger

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierne vraker årets lønnsoppgjør. Nå øker streikefaren

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

Emmie Olivia Kristiansen

350.000 dagpengemottakere kan gå glipp av feriepenger neste år

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

Brian Cliff Olguin

Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere – hele Svea-samfunnet skal vekk

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

Alf Ragnar Olsen

Posten Norge sa opp for mange: – Folk kom gråtende til meg

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden med de nye reglene fra 1. november

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)

– Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon. Jeg falt og ødela meg på jobb – og jeg var forsikret

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Jan-Erik Østlie

Det vil føles urettferdig hvis sykepleierne får mer enn andre, mener FO-lederen

Colourbox

Feriepengene er utrygge, det haster å endre loven, mener LO

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

Nordic Choice Hotels

Hotellansatte må jobbe i 15 år for å tjene like mye som sjefen gjør på ett år

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

Paul S. Amundsen

På 18 år har vekterne kun fått seks kroner ekstra for å jobbe natt og helg

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

Tormod Ytrehus

Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

colourbox.com

«Billig-fagforening» vil nå unge: Har ingen tariffavtaler og tror ikke på streik

Gorm Kallestad / NTB

Regelendring fra regjeringen vil tvinge mange over på uførepensjon, mener LO-topper

Siv Jensen

Siv Jensen

Jan-Erik Østlie

Siv Jensen mener LO misbruker bistandspenger

Debatt

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Jan-Erik Østlie

For min del, som permittert vekter siden midten av mars, blir jeg forbannet av dette

Leif Martin Kirknes

Elektrobransjen frykter A- og B-lag blant lærlinger

KAN BLI STREIK: – Jeg har ikke tenkt så mye på at det kan bli ny streik ennå, men jeg må kanskje finne fram streikevesten, sier Magnus Bremseth Kvernland.

KAN BLI STREIK: – Jeg har ikke tenkt så mye på at det kan bli ny streik ennå, men jeg må kanskje finne fram streikevesten, sier Magnus Bremseth Kvernland.

Håvard Sæbø

Magnus (20) er bussjåfør. Han håper det blir ny streik


Flere saker