Et demokratisk arbeidsliver en forutsetning
Dette er en livsviktig påstand! Dersom mennesket og vår klode skal reddes, er det nødvendig å etablere et arbeidsliv som ikke er et fåmannsvelde.
Den kanskje viktigste samlivsform vi har – arbeidslivet, styres ut fra andre prinsipper enn de demokratiske. De endelige avgjørelser treffes ut fra kapitalens verdiøkningsbehov –ofte med arbeidstakerne på slep. Nedleggelsen av Follum er det siste eksempelet.
Vi har søkt etter nye samlivsformer i arbeidslivet gjennom tidene. Både her hjemme og ikke minst ute i verden. I vårt land er tankene om bedriftsdemokrati de viktigste. Jeg deltok selv i innledningen, i den komité i LO som skulle lage rammer og innhold for denne betydningsfulle reformen. Av kanskje større betydning, rent teoretisk, var Åke Anker Ordings europeisk kjente bok om «Bedriftsdemokrati». I Sverige fikk Rudolf Meidners forslag om lønnstagerfond arbeidsgiverne til å rive seg i håret av raseri og fortvilelse. Noe som førte til at organisasjonenen «FEIG» (Free Enterprice Information Group) ble opprettet for å bekjempe fagbevegelsen.
I demokratiet og industriens hjemland, England, uttrykte man det tidlig ganske klart: «Arbeidernes kontroll med økonomien». Rent praktisk fikk vi Lucas-arbeidernes forsøk på å utvikle en produksjon som var basert på folkets behov og et bedriftsliv som var demokratisk organisert.
Kanskje vi bør ta opp tanker som har vært tenkt og så vidt nevnt ovenfor?
Ideene bak den franske revolusjon (1789) var demokrati. Den har erobret politikken. Men den er blitt stoppet ved bedriftsporten. Det er vår oppgave å føre den videre med økt kunnskap som døråpner.
Hva sier du som betaler?
Jeg undres.
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 1/2012)
