Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

I går la Europautredningen fram sitt resultat. Utvalget har i løpet av to år produsert 900 sider med utredning om Norges forhold til EU.

De påviser, ikke overraskende, at EØS er et demokratisk problem. Vi får overlevert ferdigtygde lover som Stortinget ikke kan gjøre noe annet med enn å vedta.

Det vil si det er mulig å reservere seg mot loven. Som alle vet, har det bare skjedd én gang i løpet av de snart 20 årene siden Norge ble med i EØS, og det gjaldt postdirektivet.

Utvalget har regnet ut at Norge har implementert tre av fire vedtak fra EU. Den siste firedelen er ikke implementert i norsk lovverk fordi det ikke er EØS-relevant.

På presentasjonen av utredningen i går sa utenriksminister Jonas Gahr Støre at en bruker mer og mer tid i Utenriksdepartementet på å vurdere om EU-vedtak er EØS-relevant eller ikke.

Han trakk også fram at her var det en mulighet for å påvirke om man skal implementere en lov eller ikke i Norges lover. Han trakk selv fram datalagringsdirektivet, og sa at en kunne godt ha avvist dette direktivet med at det ikke var EØS-relevant.

Her åpner det seg en ny dør for de som vil påvirke norske lover. I stedet for å ta en kamp om veto eller ikke, kan en argumentere for at et direktiv ikke er omfattet EØS-avtalen.

Dessverre er det mye som tyder på at de aller fleste lover som omfatter arbeidslivet vil være EØS-relevante.

I dag streiker mange tusen fagorganiserte mot vikarbyrådirektivet. Dette direktivet er utvilsomt EØS-relevant og den eneste måten å få stoppet det på er ved hjelp av veto.