Frode Rønning, Magasinet for fagorganiserte

frode.ronning@lomedia.no

– Vi kan ikke fortsette å ha en kongress der det er for lite tid til debatt, og der de som har bedt om ordet, ikke får det, sier Bakke.

Han støtter derfor noe av kritikken fra de tre yngre kongressdelegatene fra Fellesforbundet, som i juni-nummeret av Magasinet tar til orde for å gjennomføre neste kongress på en annerledes måte.

Vil flytte makt

De tre delegatene Katrine Anita Heggelund, Steffen Høiland og Bjørn Sigurd Svingen ønsker at "menige delegater" får mer innflytelse på neste kongress, på bekostning av de øverste LO-toppene.

Heggelund, Høiland og Svingen peker på det de mener er tre problemer med årets kongress:

– Forberedelsene til valgene ble gjennomført bak lukkede dører.

– Det ble for lite tid til debatt

– Sekretariatet tar for stor styring over viktige prosesser, som utvelgelse av hvilke saker som skal opp i salen

Les intervjuet med Heggelund, Høiland og Svingen her

Bakke støtter kravet om mer tid til debatt. Han er blant annet enig i strammere rammer for kulturinnslagene.

Forbundslederen oppfordrer LOs ledelse til å tenke gjennom hvordan debatten kan gjennomføres neste gang.

- Vi må dessuten vurdere om vi skal fordele taletida på en annen måte. Skal vi fordele den på forbund og fylker, slik at forbundene og fylkene sjøl avgjør hvem som skal ha ordet på vegne av dem, og hvor mange minutter, spør Bakke.

Valgene som før

Mange av de mindre LO-forbundene kritiserte måten valgene foregikk på. En av Fellesforbundets delegater, Terje Fjellum, mislikte valgforberedelsene så sterkt at fra talerstolen sa at han ville stemme blankt under valget til ny ledelse.

I etterkant har også valgkomiteens leder, HK-leder Sture Arntzen, uttalt at valgene bør skje på en annen måte i framtida - med en lengre og mer åpen prosess.

Hovedkritikken går på at allmennheten ikke får vite noen om kandidatene før valgene faktisk skal skje. Forberedelsene starter ikke før under kongressen, og prosessen er lukket fram til det tidspunkt valgdebatten og valgene starter.

– Hvis valgkomiteens leder sier at det er vanskelig å få det til ut fra hvordan det er dag, skal vi lytte til dette, sier Bakke.

Han er imidlertid ikke særlig stemt for å gjøre noen endringer på dette området.

– Hvis vi flytter valgdebatten ut av kongressen, flytter en også valgene ut av kongressen, sier Bakke, og kommer til et av nøkkelpoengene:

– Man må være bevisst på at det er forbundene som er LOs medlemmer. LO har 21 forbund og dermed 21 medlemmer. Og forbundene skal sammen finne ut av LOs politikk og velge ny ledelse for LO, sier en engasjert Bakke, og fortsetter:

– Hvert forbund har sin politikk, vedtatt på sine landsmøter. Da blir det å debattere på kongressen, og kall det gjerne forhandle seg fram, til det som blir fellesskapets politikk. Da er ikke Arve Bakkes mening viktig, men det LO-medlemmene står for, altså forbundene.

For Bakke er det sentrale poenget at det forbundet som fremmer en kandidat til valget, kan gå god for denne kandidaten.

Hvem skal vurdere sakene?

Bakkes bruker det samme resonnementet i forhold til neste punkt Svingen, Høiland og Heggelund kritiserer: Nemlig sammensetningen av redaksjonskomiteene på kongressen. De tre yngre delegatene fra Fellesforbundet var ikke fornøyd med at medlemmene av sekretariatet - som stort sett er forbundsledere - hadde så stor innflytelse i komiteene.

Redaksjonskomiteene vurderer hvilke saker som skal opp til avstemming og hvilke som skal avvises. Hvis en sak blir avvist av redaksjonskomiteen, har den liten sjanse for å bli vedtatt i salen.

– Det er naturlig at komiteene har mange medlemmer fra sekretariatet. Det er ingen som kjenner bedre til det medlemmene står for enn forbundslederne, for de er de fremste tillitsvalgte for forbundenes medlemmer, understreker Bakke.

Han mener bestemt at komiteene ble riktig sammensatt.