Sissel M. Rasmussen, LO-Aktuelt

sissel.rasmussen@lomedia.no

Et forunderlig merkelig sammenstilt ord, syns jeg da, og det syns jeg fortsatt. Nå heter det visst forflytningshemmet. Også det ordet stilles i et spesielt lys etter å ha fulgt deltakerne i tv-programmet «Ingen grenser» til toppen av Snøhetta. Større overvinnelse av «hemminger» kan det trygt sies at man må lete lenge etter.

Vi har blitt kjent med Birgit, som studerer statsvitenskap og vil bli minister, for pågangsmotet sitter ikke i beina. Med Liv Tone, som er datainstruktør og har forsert fjellet stein for stein med armene som bein. Med badevakten Fredrik, som er kortvokst og tvilte på seg selv. Og med CP-rammede Kari, som etter at hun har besteget Snøhetta på krykker, smiler så bredt at hun i alle fall kan jobbe som «tannkrem-modell» ifølge seg sjøl. Eller Kjersti, som er blind og har gått over stokk og stein og hjulpet de andre hele veien. Hun vil begynne som massør.

De er enda flere, men jeg skal gi meg her. De har imponert meg alle sammen. Og ikke bare meg. Seertallene har vært enorme. Til og med Jens Stoltenberg ringte Birgit Skarstein for å berømme deltakerne og programmet, ifølge Dagbladet.

I Dagsavisen skrives det at på Toppidrettsenteret har de noe å lære. Det er flere som har noe å lære. Arbeidsgivere for eksempel. Tallene fra Statistisk Sentralbyrå fra 2.kvartal i fjor, sier at hele 21.000 færre funksjonshemmede var i jobb i dag, enn på samme tid i fjor. Verken offentlig eller privat sektor vil ansette folk med funksjonshemming. Samtidig er det 78.000 personer med funksjonshemming som ønsker seg jobb. Regjeringen er bekymret.

Lars Monsen og «Ingen grenser» har gitt deltakerne muligheten til å bevise for seg selv at de kan. Til å vise oss hva de kan. Til å få respekt. De har bydd på seg selv, fortalt om livet sitt, om tankene, utfordringene og drømmene. Vi har fått muligheten til å forstå – enda en gang – at det er i hodet det sitter. At kunnskap, kompetanse og evne er til stede, uavhengig av om kroppen vil eller ikke. Det er tankene og viljen som bringer oss videre, uansett. Det handler om mestring, og det gjør det for oss alle.

Dersom jeg skal mestre noe, må jeg få en sjanse til å vise at jeg kan. Jeg må bli gitt en mulighet. Derfor har arbeidsgivere også noe å lære – i alle bransjer. Det handler om inkludering. Om å få lov til å delta – en forutsetning for å oppnå mestring.

Dagens og framtidas arbeidsmarked er opptatt av å fortelle de unge som skal ta utdanning at det er i hodet det sitter, og sosial intelligens er viktig. Norge skal leve av kunnskap og kompetanse. Slik skal vi konkurrere med billig arbeidskraft i Asia og Øst-Europa. Dagens funksjonshemmede må kjempe og overvinne mange hindre for å innta arbeidsmarkedet. Hindre som kan føles uoverkommelige. Ikke alle kan bestige Snøhetta for å vise hva de kan, men la dem få en sjanse til å prøve seg. Hanne Bjurstrøm er på jakt etter de gode eksemplene. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon lover å hjelpe henne i jakten. Det er bare tipse i vei.

Dessuten – målene nås ikke alene, men i samspill med andre. Da fins det ingen grenser.