Modellen som fungerer
Er det mulig å tenke seg at vi hadde hatt dagens nordiske samfunnsmodell uten arbeiderbevegelsen? Og kan modellen overleve hvis arbeiderbevegelsen mister sin sentrale samfunnsrolle?
sym@lomedia.no
Jeg er fristet til å svare et klart nei på begge spørsmålene. Om de utvalgte forskerne som nå skal gå løs på det spennende prosjektet «NordMod 2030» (se side 20), vil si seg enig i en slik bastant konklusjon er vel heller tvilsomt. Samtidig er det åpenbart at det er sosialdemokrati og fagbevegelse som har vært drivkraften bak en modell som fungerer bedre enn noen andre vi kjenner til. Det vil si, hvis målet med modellen er å skape best mulig levekår og livskvalitet for alle i samfunnet.
Den nordiske modellen er fleksibel og har funnet tilpassede nasjonale former. Den har også vist seg levedyktig i samtlige land, i tiår etter tiår, riktig nok med gode og svake perioder. Det er likevel ingen naturlov at modellen skal leve videre i kraft av sin egen suksess. Det er sterke krefter som ønsker større ulikheter og sterkere klasseskiller. I mange andre land er det denne høyresiden som har styrt utviklingen og skapt sine samfunnsmodeller basert på andre grunnleggende verdier enn den nordiske.
Statssekretær Jan-Erik Støstad har påpekt at modellens styrke trolig er en kombinasjon av solide bærebjelker og en reformvillig politikk. Han ledet arbeidsgruppen i SAMAK som foreslo det omfattende utredningsprosjektet som nå iverksettes under ledelse av Fafo. På SAMAK-årsmøtet uttrykte Støstad bekymring for at vi er inne i en samfunnsutvikling hvor tempo og kompleksitet kan føre til at modellens bærebjelker undergraves uten at vi er bevisst hva som skjer. LO-leder Roar Flåthen viste til den eksplosive veksten i private helseforsikringer i Norge som undergraver likhetsprinsippet og tar ressurser fra det offentlige helsetilbudet.
Private forsikringsordninger i seg selv raserer neppe den nordiske modellen. Framveksten av et mangfold av private alternativ til velferdsstatens primærtjenester vil først bidra til å undergrave modellen dersom de er vesentlig bedre. Da vil de ikke bare føre til et todelt samfunn, men også gradvis svekke finansieringsgrunnlaget til det offentlige. Du vil ikke betale skatt hvis det bare finansierer helse, skole og eldreomsorg til andre.
Forskningsprosjektet «NordMod 2030» vil vurdere en rekke utfordringer for den nordiske modellen. Så blir det opp til politikerne å ta denne kunnskapen i bruk for å sikre at modellen styrkes i tiårene som kommer. Men selv om jeg er blant dem som tror at modellen ikke overlever uten at de sosialdemokratiske partiene fortsetter å styre samfunnsutviklingen, er det i seg selv ingen garanti. Forlater partiene arbeiderbevegelsens grunnverdier og samarbeidet med fagbevegelsen, undergraver de også bærebjelkene til den nordiske samfunnsmodellen. Men skal vi tro debatten på årsmøtet til SAMAK er faren for en slik utvikling mindre enn på lenge.
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 3/2012)
