Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

Bersås kommenterte Efta-domstolens siste avgjørelse fra 23. januar i år. I innlegget sitt viste han til at Efta-domstolen vil fjerne rettigheter i Verkstedsoverenskomsten som har vært gjeldende siden avtalen så dagens lys i 1907.

I Verkstedsoverenskomsten paragraf 9 a fra 1907 står det: «Sendes arbeidere længere bort, end de med rimelighed kan have nattkvarter i sine hjem, godtjøres dem for den tid de har arbeidet, men ikke for reisetid, et tillæg af 10 pct.»

I dommen fra Efta-domstolen fra januar i år heter det: «Direktiv 96/71/EF tillater ikke en EØS-stat å sikre arbeidstakere utsendt til dens territorium fra en annen EØS-stat kompensasjon for utgifter til reise, kost og losji for arbeidsoppdrag hvor overnatting utenfor hjemmet er nødvendig»

Denne avgjørelsen vil gi norske bedrifter som følger Verkstedsoverenskomsten, en stor konkurransemessig ulempe. Og en skal ikke være stor spåmann for å skjønne at livet til den over ett hundre år gamle bestemmelsen, henger i en tynn tråd.

Bersås avviser at Efta-domstolen skal bestemme over norsk arbeidsliv. Han er sånn sett representativ for mange vikarbyrådirektivmotstanderne. De frykter at Efta-/EU-domstolene skal rasere rettigheter opparbeidet i norsk arbeidsliv gjennom mange ti-år. Og de har godt belegg for en slik frykt. Det viser ikke minst den siste dommen.

Men problemet med Bersås’ utsagn: «Norsk arbeidsliv skal ikke inn i det tvangsgrepet Efta-domstolen legger opp til», er at Efta-domstolen ikke er noen tilfeldig nemnd. Efta-domstolen er en del av det norske rettssystemet.

Det er Borgarting lagmannsrett som har bedt Efta-domstolen om råd. Derfor kunne Bersås like gjerne ha sagt: «Norsk arbeidsliv skal ikke inn i det tvangsgrepet Borgarting lagmannsrett legger opp til». Eller for den saks skyld Høyesterett.

Man kan ikke bare takke ja til de avgjørelser hvor en får medhold. I en rettsstat må en forholde seg til alle avgjørelser.

Bersås skyter på pianisten. Han retter kritikken mot dommerne, mens det i virkeligheten er lovverket han ikke liker.

Sånn sett henger det på greip at han er EØS-motstander og ønsker at Norge skal si opp EØS-avtalen.

Situasjonen rundt vikarbyrådirektivet, Laval-kvartetten* og den siste dommen i Efta-domstolen er med på å rive ned respekten for rettssystemet i fagbevegelsen.

Mange har hevdet at det er sammensetningen av domstolen som gjør at avgjørelsene har blitt som de har blitt. At domstolene er overbefolket av dommere, som enten er uten kjennskap til, eller som er motstandere av fagbevegelsen.

Uansett om det er dommerne, lovverket eller begge deler som avgjør utfallet av sakene; Det er alvorlig når folk begynner å miste respekten for vårt rettssystem.

* Fellesbetegnelse for de fire fagforeningsfiendtlige dommene i EU-domstolen: Laval-, Viking-, Rüffert- og Luxemburg-dommene.