En velmenende, men naiv statsråd?
7. februar fikk jeg et elektronisk brev fra arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Hun er politisk ansvarlig for et område av samfunnslivet jeg var sterkt engasjert i som medarbeider i Norsk Kommuneforbund.
Statsråden og jeg er nok enige om at Arbeiderpartiet er den beste politiske garanti for at arbeidstakernes rettigheter skal bli hegnet om. I den sammenheng sier jeg at statsråden er «velmenende». Men ikke desto mindre konstaterer jeg med forbauselse at hun ikke ser ut til å forstå farene ved det såkalte vikarbyrådirektivet. Sett fra arbeidstakernes side vil aksept av dette direktivet i realiteten bety at regjeringen faktisk aksepterer midlertidige ansettelser som en viktig del av norsk arbeidsliv. Det vil også bety en ytterligere fragmentering av arbeidslivet.
Og dermed vil man uten å forstå hva man går inn på, angripe fagbevegelsens muligheter til å være med å forme arbeidslivet etter andre mønstre enn de kapitalen ønsker. Arbeidstakeren vil bli ytterligere fremmedgjort. Så det betyr atskillig, statsråd Bjurstrøm! Og i den henseende sier jeg at statsråden er naiv.
Det kan ikke være nødvendig å implementere et slikt prinsipp for at Arbeiderpartiet skal kunne beskytte eventuelle vikarer i arbeidslivet. Men noe helt annet er å godta i prinsippet dette systemet som fast element i arbeidslivet. Og det er det som vil bli resultatet av å godta vikarbyrådirektivet.
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 4/2012)
