Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Det er mange vanskelige spørsmål knyttet til den økonomiske krisa. Løsningen fra EU og finanseliten nedover i Europa synes å være kutt, kutt, kutt. Men er eneste farbare vei å kutte i lønninger, kutte i velferdsgoder, kutte i alt som er nødvendig for å gi folk et anstendig liv. Det blir mindre skatteinntekter av en slik politikk, og dermed dårligere armslag for å snu skuta. Og har man tenkt grundig igjennom hva det fører til av raseri og politiske konsekvenser?

Den amerikanske økonomen Mark Weisbrot, som er direktør for tenketanken Center for Economic and Policy Reseach i Washington, sa til NRK for noen måneder siden at Hellas burde lære av Argentina, og nekte å betale gjeld. Fra 2002, da Argentina erklærte seg konkurs, og fram til høsten 2011, vokste landets økonomi med 94 prosent, ifølge tall fra det internasjonale pengefondet, IMF.

Nå mener Weisbrot at ikke bare Hellas, men også andre europeiske land med høy utenlandsgjeld bør følge Argentinas eksempel og nekte å betale den gjelda de skylder. Selv om det vil by på problemer, mener han det vil være mindre smertefullt enn konsekvensene av å akseptere krisepakkene fra EU. Han viser til at Argentina brukte under ett år på å snu krise til vekst etter at landet erklærte seg konkurs.

Det er mange sider av denne saken og helt klart mange argumenter mot en slik linje. De færreste av oss har full oversikt over konsekvensene, enten man velger den ene eller den andre veien ut av krisa. Klassekampen hadde tidligere i måneden et intervju med Susan George, forsker og aktivist, som gikk inn i sentrale spørsmål i forbindelse med situasjonen i Europa nå. Ett punkt var faren for framvekst av høyrepopulisme.

Ganske forståelig pekte hun på at folk først og fremst kjenner effektene av krisa på sine daglige liv. De presses stadig hardere av økende fattigdom og arbeidsløshet. Mange føler seg som ofre, og hva gjør du når du ikke har en klar forståelse av den vanskelige situasjonen du er i? Mange skylder på innvandrere eller på andre europeere. Da er det lett for autoritære bevegelser av den typen vi så i mellomkrigstiden å få større fotfeste. Nazipartiet i Tyskland lovte folk et bedre liv. De skapte verdenskrig og massemord.

Det tar tid å ta inn over seg hvor alvorlig den økonomiske situasjonen er i Europa, og det tar kanskje enda lenger tid å se de politiske faresignalene, der høyreekstreme er på full fart framover i Ungarn, samtidig som det innvandrerfiendtlige Lega Nord fortsatt sitter i regjering i Italia, bare for å nevne noe. De som håndterer krisa i Europa må jo også tenke over de politiske følgene av de økonomiske tiltakene. Det virker ikke som denne forståelsene er veldig til stede.