Peggy Hessen Følsvik, 1. nestleder Handel og Kontor i Norge

Stadig flere av de store kjedene føler seg presset til å bryte loven og åpne på søndager, uten at politi eller myndigheter griper inn. Vi driver mot et døgnåpent samfunn få eller ingen har krevd. Varehandelen preges av lav inno-vasjonsgrad, mangel på vern i Arbeidsmiljøloven og fravær av partssamarbeid.

I motsetning til for industrien, skipsfarten, for ikke å snakke om turistnæringen, sjømaten og landbruket er det knapt noen som vet hvordan situasjonen er i landets varehandel. En Fafo-rapport fra i fjor om tjenesteytende sektor konstaterer at «det ikke har vært gjort noen særegne utredninger» om varehandelen de senere årene. Langt mindre finnes det en næringspolitikk eller en strategi for å heve den framtidige verdiskapingen, basert på trepartssamarbeid om en seriøs og kompetansedrevet varehandel. Det er merkelig når det tross alt dreier seg om landet nest største private næring med 365?000 ansatte. I stedet for faktabasert debatt, blir det mye synsing – og lite respekt for lover og regler. Det må bli slutt på at varehandelen er den glemte næringen!

De dramatiske endringene innen varehandelen de siste tiårene har endret samfunnet grunnleggende, det kan vi konstatere selv uten å ha noen helhetlig undersøkelse av forholdene.

Og vi så det igjen før jul. Det ene kjøpesentret etter det andre velger å ha nattåpent. Ingen spør politikerne, ingen spør folket, ingen spør de ansatte, ingen spør de små, uavhengige butikkene om de overlever. Senterledelsen avgjør og pålegger, selv om de ikke har ansvar for de ansatte. En annen kjøpmann velger å ha åpent 24 timer i døgnet en uke i strekk. Stadig flere tilbyr flere varer på søndagene.

I løpet av kort tid kan søndagens rolle som felles fridag være en saga blott. Uten at noen spurte om det var dit man ønsket seg. Uten at noen spurte om konsekvensene. Uten av noen har krevd det. Tvert imot, viser våre meningsmålinger at tre av fire kommunepolitikere i landet ønsker å stoppe videre utglidning.

De første konsekvensene av uhemmet ekspansjon og utglidning tegner seg allerede. Vi ser et gradvis forfall i og utarming av de historiske bykjernene i landets store og mellomstore byer – se på Trondheim, se på Stavanger, se på Oslo, der historiske handlegater er i ferd med å dø ut. Varehandelen selv er bekymret, enten det er de lokale sentrumsforeningene av kjøpmenn, eller store kjeder, som Maxbo, som Coop, som føler seg presset til en stadig utvidelse av åpningstidene og til å åpne på søndager fordi andre tar seg til rette innenfor et mangelfullt lovverk, som attpåtil knapt håndheves av politi og myndigheter. Deres utfordring heter konkurransevridning. Hvordan vil denne utglidningen «smitte over» på andre områder i samfunnet, må SFO være åpent hele dagen, må fotballtreningen til barna flyttes, må vi ha et døgn-åpent samfunn? Er det ikke på tide å sette opp et samfunnsregnskap for hva så dyptgripende endringer i arbeidslivet koster samfunnet?

Varehandelen er den minst regulerte næringen i landet. I praksis er det bare en gammeldags lov for beskyttelse av helligdagsfreden som setter noen grenser, men også denne loven er utvannet. Først gjennom flere unntak om «brustadbuer» (under 100 m2 kan være åpne) og turiststeder – senere i praksis av varehandelen selv, der man innrømmer at også disse reglene omgås med stor kreativitet og vilje til å undergrave loven. I tillegg er varehandelens ansatte unntatt fra det generelle vernet mot natt- og helgearbeid, som en av meget få yrkesgrupper. Andre unntatte – som sykepleiere og medieansatte – har gjerne hjemlet dette i sine lokale tariffavtaler og har sånn sett oppnådd kompensasjon og frivillige avtaler. Slik er det ikke for de 365 000 i varehandelen, og de har derfor lite eller ingen ting å si når kjeder og kjøpesentereiere presser fram nye endringer – de er blitt fritt vilt.

Det er også dette manglende vernet som gjør at butikker som tar seg til rette og åpner på søndagene til tross for at dette bryter loven, ikke etterforskes av Arbeidstilsynet, men av politiet. Som altså burde ha andre og viktigere ting å gjøre, det er vi enige i. Fasit så langt: Vi har snart over 400 søndagsåpne dagligvarebutikker og Maxbo, Jernia, Plantasjen, Mester Grønn osv. angriper søndagslukkingen av rene konkurransehensyn, selv om de strengt tatt ønsker å holde stengt.

Jo mer lover og regler undergraves i en næring, jo vanskeligere blir det for seriøse aktører å klare seg i konkurransen. Dersom flere omgår reguleringene for å dumpe lønn, øke sin markedsmakt osv., går dette på bekostning av kvaliteten og innovasjonen vi som forbrukere ønsker. Dette er goder som blant annet Forbrukerdirektøren har etterspurt for dagligvarevarehandelen i en egen kronikk (Dagbladet 24.12.11). Det er på tide å styrke de ansattes etter- og videreutdanning, innovasjonsevnen generelt og bidra til bedre konkurransemuligheter for de seriøse arbeidsgiverne – og heve hele næringens omdømme.

I Handel og Kontor i Norge er vi åpne for mange løsningsmodeller. Det viktigste nå er å starte en prosess for å utvikle næringen; bedre verdiskapingen, øke innovasjonstakten, gi de ansatte ansvar og innflytelse, kort sagt, gjøre næringen likere det øvrige næringslivet i Norge. Som kjennetegnes av trepartssamarbeid og god forutsigbarhet. Denne verktøykassa, utformet innen industrien, bør overføres til nye næringer etter hvert som de vokser frem.

Ingen er interessert i målebåndpoliti og detaljstyring. Ingen vil ha rigide regler. Ingen vil tilbake til 70-tallet. Men alle bransjer trenger en næringspolitikk og politikere som tør å ha visjoner. Vi vil ha en næringspolitikk for en seriøs og kompetansedrevet varehandel.