Turnus fra vondt til verre
Bare 25 prosent av de nyutdannede helsefagarbeiderne ble i 2009 ansatt i hel stilling. 60 prosent ble tilsatt i lav deltid, med ukentlig arbeidstid mindre enn 20 timer. Hvor lenge har Norge ressurser – både arbeidskraft og økonomi – til fortsatt å rekruttere på denne måten?
Dette er Norges viktigste likestillingssak. Til tross for djerve målsettinger er det ingenting i tallene som tyder på at arbeidet med å redusere ufrivillig deltid eller deltid generelt går i riktig retning:
– Fra Helsedirektoratet, for 2011, ser vi at 500?000 sysselsatte i helse- og sosialsektoren utførte 249?000 årsverk. Siden 2000 har økningen i antallet sysselsatte vært 31 prosent, mens økningen i antallet årsverk har vært mindre enn 15 prosent. I praksis betyr tallene at det jevnt over har vært ansatt to mennesker for å få utført ett årsverk. Samtidig sier Helsedirektoratets beregninger at det er kritisk underdekning av helsefagarbeidere, både nå og i framtida. Likevel ble bare 25 prosent av de nyutdannede helsefagarbeiderne ansatt i hel stilling, mens 60 prosent ble tilsatt i lav deltid, med ukentlig arbeidstid mindre enn 20 timer, det var i 2009. Blant sykepleiere og hjelpepleiere var andelen som jobbet deltid henholdsvis 40 og 60 prosent.•?
– Fra NOU 2010: 13 «Arbeid for helse»; en utredning om helsesektorens eget sykefravær og utstøting; konkluderes det, at mens menns sykefravær har vært stabilt siden 70-tallet, er kvinnenes økt til et nivå 60 prosent høyere enn mennenes. Og det er kvinnene med den laveste ukearbeidstiden som har det høyeste fraværet.
– Fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser statistikk over undersysselsatte kvinner, slik SSB definerer det; at det er 52 000, til tross for mangel på arbeidskraft, med en økende tendens de siste årene.
Derfor kan man spørre hvor lenge Norge har ressurser – både arbeidskraft og økonomi – til fortsatt å rekruttere på denne måten, eller om ressursene kunne vært benyttet på samfunnsmessig bedre måter?
Til tross for retorikk om behov for flere hender, kan det tenkes at realiteten er det motsatte. Det er for mange hender i denne sektoren og det er særlig turnus med små stillingsbrøker som bidrar til dette. De små stillingene fungerer som en strukturell propp og er utgangspunktet for mye uhelse. Hvis vi skal kunne lage ordentlig, bæredyktig turnus, basert på store, hele stillinger, vil antallet sysselsatte kanskje måtte gå ned, før de eventuelt går opp.
Siden 2004 har jeg reist land og strand rundt og snakket om sammenhengen mellom ordentlig turnus og bra arbeid: Arbeid som ikke gjør folk syke, er organisert slik at vanlige damer kan ha vanlige familier, i et perspektiv hvor kroppen varer arbeidslivet ut. Jeg har enda ikke møtt en eneste kommune eller virksomhet som møter gjennomsnittet av antallet undersysselsatte, slik SSB måler det. SSB sier at 10 prosent av de sysselsatte på deltid som ønsker mer arbeid, har varslet at de ønsker mer arbeid og kan starte opp i løpet av noen uker. De kan kalles undersysselsatt. Min erfaring er at mellom 25 og 70 prosent av de deltidsansatte ønsker mer avtalefestet arbeid. I en undersøkelse blant 10?000 hjelpepleiere i 2009, var det eksempelvis 25 prosent som hadde uønsket lav arbeidstid. Når tallene blir så forskjellige er det naturligvis et teoretisk perspektiv som kolliderer med kommunenes praktiske måte å måle på. Tilsvarende er det med Helsedirektoratets nøkkeltall, hvor en velger å definere arbeidstid over 29 t/uke som heltid. Det betyr vel at alle som mot sin vilje ansettes i 80-85 prosent stilling, som gjerne vil ha 100 prosent, forsvinner ut av deltidsstatistikken?
Valg av definisjon av begreper som undersysselsatt og heltid er helt kritisk i forhold til vår forståelse av hva dette dreier seg om. Resultatet, slik det defineres i dag, er at problemene undervurderes og at fokus, samlet sett, flyttes fra en struktur og et system i krise, til at det er de «frivillige deltidsdamene» som er problemet. Det blir for enkelt. Mange som arbeider i frivillig deltid gjør det som en fallitterklæring til systemet. De er stresset og gjør det for å forebygge egen sykdom og uførhet i en arbeidshverdag som er dårlig organisert. Undersysselsetting og deltid henger nøye sammen og er ikke bare et symptom på uverdig organisering av arbeid, men også dårlig arbeidsmiljø. Folk (for)brukes som vikarer og innhoppere på steder de ikke kjenner, det gir verken flyt eller mestring.
Fokus på uønsket deltid i virksomhetene viser seg i altfor stor grad å gi løsninger på individnivå, en mekker og tilpasser til enkeltindividene; et system som kollapser når de ansatte beveger seg i organisasjonene. Fokus på småstillinger derimot – små stillinger som brukes for å få turnusene til å gå opp – griper fatt i strukturnivået. Hvis vi klarer å fjerne de små stillingene kan vi på sikt gi ønsket arbeidstid basert på store, hele stillinger. Samtidig vil jeg legge inn et godt ord for selvstyrt turnus: hvis helgearbeidet er rettferdig kompensert, arbeidet ordentlig organisert «i bunn», er muligheten til selv å fordele arbeidet i det daglige, noe som underbygger fleksibilitet og godt arbeidsmiljø. Det finnes gode eksempler på dette. Hvis vi spurte dagens pleiere: Hvis du fikk en arbeidstidsordning som gjorde deg mindre sliten, ga flere hele fridager, rettferdig betaling av ubekvemt arbeid og mulighet til selv å påvirke når du ville ha fri, kunne du tenke deg å jobbe heletid? Jeg tror svaret er et rungende JA! Med dette utgangspunkt kan vi starte utviklingen av nye turnuser og derigjennom bedre utnyttelsen av de ressursene vi i dag har i helsevesenet.
I dag er de fleste enige om at nøkkelen til framtidsretta turnus ligger i bedre løsninger av helgearbeidet. Nødvendigvis ikke flere arbeidshelger, men at forholdet mellom ukearbeidsmengde og arbeid som faller på lørdag og søndag forskyves til fordel for helgen, fordi mange småstillinger er knyttet til helgene. Av erfaring vet vi at det kan gjøres på flere måter, også innenfor gjeldende lov- og avtaleverk. Hva en velger kan bestemmes lokalt, tilpasses pasientgruppen og egne ansatte. Poenget er at økt helgearbeid har en pris, enten i form av bedre betaling, mer fritid i uka eller andre fordeler vi bare fornemmer i dag. Her hadde det vært mulig å gi ytterligere politisk drahjelp. Potensialet er stort, men det kreves også kompetanse i transformasjon; fra dagens turnusregime til noe nytt, innovativt og bærekraftig.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard
Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo