Rettferdig holder ikke
Bare for noen dager siden ble vi fem millioner innbyggere i Norge. Sammen disponerer vi en velstand som er enestående i verdenshistorien. Aldri tidligere har noen befolkning hatt en høyere levestandard.
sym@lomedia.no
En hovedforklaring finner vi i rike naturressurser. En annen årsak er den nordiske samfunnsmodellen. Kombinasjonen av et solidarisk verdigrunnlag og fornuftig organisering av samfunn og arbeidsliv har brakt oss dit vi er i dag.
I disse dager pågår en debatt som rokker ved verdigrunnlaget til den norske suksesshistorien. Rundt 450 barn bor på norske asylmottak sammen med sine familier etter at de har fått avslag på asylsøknadene. For mange av barna er Norge det eneste landet de kjenner. Ut fra regelverket har de fått en rettferdig behandling. Like fullt har asylbarna utløst et tverrpolitisk opprør mot utsendelse. Og mange reagerer på at Norge som eneste land i Europa har inngått en avtale om retur av asylsøkere med Etiopia. Det neste er en returavtale med Eritrea, et land FN innførte sanksjoner mot så sent som i desember 2011.
Skal vi tro Justis- og beredskapsdepartementet er regjeringens mål en «human, solidarisk og rettssikker asyl- og flyktningepolitikk». Nå er det mye som tyder på at humanisme og solidaritet denne gangen er underordnet rettferdighetsbegrepet. Den politiske ledelsen argumenterer med at et eventuelt amnesti for disse barna vil utløse økt innvandring til Norge. Det er neppe belegg for en slik frykt. Forslaget fra Norsk Folkehjelp om at barn som har vært mer enn tre år i Norge etter at de har fått endelig avslag skal få oppholdstillatelse, kan teoretisk bidra til at flere «gjemmer» seg eller trenerer en utreise. Men det innebærer at foreldre kynisk bruker barna. Ville vi tenkt slik om oss selv som foreldre?
Folkehjelpas generalsekretær Liv Tørres krever i likhet med mange andre, at regjeringen nå avventer den kommende stortingsmeldingen om barn på flukt. Det er et fornuftig råd som Arbeiderpartiet bør lytte til. Det er vanskelig å forstå hastverket. Og hos mange oppfattes standhaftigheten som iskald og inhuman, fjernt fra arbeiderbevegelsens grunnverdier. Noen ganger kan det også være smart å lytte til hva man selv sier. Som da statsminister Jens Stoltenberg 8. mars sa at kvinner er mer verdifulle enn oljeformuen. Hele verden har bidratt til at vi nå er fem millioner nordmenn og et rikt land. Vi blir ikke fattigere av å vente på en stortingsmelding. Tvertimot!
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 6/2012)
