Jens Hoel

Skipperen truer styrmannen med rapport fordi en sjauer glei i olje på dekk. Skuta måtte betale erstatning og fikk et ekstra og dyrt liggedøgn i Boston. Overstyrmannen truer 2. styrmannen med logging fordi han ikke varsla om lekkasjen. 2. styrmannen blir skremt, men truer båsen med sparken for å være berusa. Båsen blir forbanna, kjefter matrosen huden full for at han ikke er ferdig med andrestrøket. Matrosen lapper til lettmatrosen fordi han ikke har tynna malinga nok. Lettmatrosen kaller dekksgutten en aperonk.

Dekksgutten sparker skipskatta.

Sånn var det, nå er det ikke lovlig med dyr om bord. Om det var dyrevernet som stoppa det, vet jeg ikke. Det var nok heller en motormann fra Tjøme. Han var mønstra på en av de gamle midtskipsbåtene, der offiserene bodde midtskips og mannskapet under poopdekket akterut. I Indonesia spurte han skipperen om de ikke kunne ta om bord en apekatt.

– Hø, snøfta høvdingen. Jeg syns vi har nok apekatter om bord.

– Ja. Men jeg tenkte vi kunne få en akterut, og.

Det fikk de ikke. Og i dag er det andre som har overtatt skipskattas svake posisjon. Det finnes alltid en som ikke slår tilbake, som en kan sparke når en har fått et spark fra noen som er sterkere. Det finnes alltid en som kan mobbes når det er beleilig å snakke bort egne tabber. Sjøl om skipskatta er borte, overlever vi fremdeles et hardt liv på andres svakheter.

Ikke misforstå, det er bra til sjøs. Godt kameratskap og fine forhold. For det meste. Det finnes mange som har reist til sjøs for å finne ensomheten, som ikke har funnet den men i stedet gode venner og godt vennskap. Sliter du med et problem, legger det ærlig fram, finner du ikke bedre forståelse, får du ikke bedre støtte enn du gjør til sjøs. Der er landets beste psykologer samla, fulle av all verdens erfaring. En fullbefaren sjømann med snevert menneskesyn finner du aldri.

Det skal styrke til for å finne årsaken til at en må mobbe, sparke nedover. Er det dekksgutten? En sjøl? Skipperen? Rederen? Staten? Dess lengre vekk årsaken er, dess større skrivepult den skjuler seg bak, dess verre er det å få has på den. Og det er umulig om vi ikke står sammen.

Blir vi sterkere av å sparke nedover, eller til siden? Nei, vi kan omgå et problem, men fellesskapet blir lett borte. Og da er vi blitt svakere isteden. Så glem småfeilene til den nærmeste, gå heller sammen med ham for å slå ned på de store.

Om jeg har et godt råd også til den som blir mobbet? Nei, bare en trøst: det blir likeens som med arbeid. Det som ikke dreper deg gjør deg sterkere.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 6/2012)