Forsvar den offentlige skolen
Hvis noen skal bry seg om utdanningspolitikk må det vel være LO. Hvorfor er det da lagt fram et forslag til nytt handlingsprogram hvor kampen mot markedstilpasningen er utelatt?
Er vi ikke klar over at partiene bak Bondevik II-regjeringas friskolelov står klar til å trykke på restart-knappen hvis de får sjansen i 2013?
LOs handlingsprogram slår fast at skolen er den viktigste fellesskapsarenaen vi har i Norge. Målsettinga er at skolen skal bidra til å utjevne sosiale ulikheter. Dette skal oppnås ved at grunnskolen og videregående opplæring skal være et offentlig ansvar, gratis og underlagt sterk nasjonal styring.
I hovedsak gjentas dette i forslaget til nytt handlingsprogram for perioden 2013-2017 som i disse dager sendes ut til debatt i forkant av kongressen i mai neste år. Likevel kan jeg ikke fri meg fra en uro over et programforslag som signaliserer mer slappe holdninger på det utdanningspolitiske området i dette forslaget enn i gjeldende handlingsprogram. LO må være den viktigste premissleverandøren på alle politikkområder. Vi snakker her om en kongressperiode som sammenfaller med en stortingsperiode der utfallet av valget vil kunne få dramatiske konsekvenser ved et eventuelt regjeringsskifte.
Mange har framholdt at reverseringa av Bondevik II-regjeringas såkalte friskolelov antakelig er det viktigste enkeltgrepet den rødgrønne regjeringa har tatt etter valgseieren i 2005. Det er jeg overbevist om er riktig. Samtidig er jeg overbevist om at de som tapte valgene i 2005 og 2009 sitter klare til å trykke på restart-knappen dersom de får sjansen i 2013. Det er mange som snakker om Den nordiske modellen nå for tiden. Innen skolepolitikken fins det ingen felles nordisk modell. Sverige har en helt annen modell med et stort innslag av såkalte friskoler, finansiert av det offentlige, uten begrensninger på privat fortjeneste og i praksis ingen effektiv kontroll med virksomheten. I 2010 var det over ett tusen av dem, i hovedsak eid av fire skolekonsern, og med en omsetning på over 3,4 milliarder kroner. Ett av konsernene, Vindora (tidligere Baggium), driver med yrkesfag på videregående nivå på mer enn 50 ulike steder i Sverige. Skolinspektionen kritiserer virksomheten blant annet med utgangspunkt i at halvparten av elevene stryker, og at det finnes eksempler på at elever (som får mye av sin opplæring i bedrift) ikke har blitt besøkt eller hatt kontakt med skolen i det hele tatt i løpet av et helt skoleår. De to gründerne av konsernet (den ene en sosialdemokratisk (!) lokalpolitiker) tok ut en fortjeneste på 170 millioner kroner da de i februar i fjor solgte seg ut. Kjøperne var FSN Capital med adresse i Holmenkollen, Oslo. Eiere i andre av skolekonsernene har adresse på Guernsey eller andre skatteparadiser.
Den svenske friskoleordningen var forbildet til Kristin Clemets elleville privatiseringsframstøt som heldigvis ble stoppet. Så vil høyresida naturligvis påpeke at den norske friskoleloven hadde innebygde sperrer mot å ta ut fortjeneste. Men vi vet jo hvilke motiver som lå bak. Og vi vet jo hvordan de holdt på med å selge tjenester og leie ut bygninger og utstyr til seg sjøl. Ingen tror vel med handa på hjertet at John Bauerskolen og deres like toget inn på arenaen av ren og skjær idealisme og filantropi.
Den rødgrønne regjeringa fjernet markedet, men ikke markedstilpasninga av den norske offentlige fellesskolen. Redskapene ligger der – klare til bruk for de som, g.. forby, måtte få tilgang til restartknappen. Stykkprisfinansiering, såkalt fritt skolevalg (valgfrihet for noen, på bekostning av andre), offentliggjøring av resultater i nasjonale prøver og rangering av skoler er slike redskaper. Og det er ikke bare Oslos skolebyråd Ødegård som utrettelig driver og sliper på disse redskapene. Mer eller mindre mørkeblå lokalpolitikere følger opp i stadig flere kommuner. Da blir det uholdbart at motstand mot denne markedstilpasninga nå foreslås tatt ut av LOs handlingsprogram.
Utdanning er et klassespørsmål. Det er ikke direktørenes og den intellektuelle elitens barn som fyller frafallsstatistikken i videregående opplæring. Skolen bygger i alt for sterk grad på et snevert, teoretisk og akademisk kunnskapssyn. Alt for mange barn og unge mister motivasjonen for læringsarbeidet. Dersom utdanning skal bidra til å utjevne sosiale ulikheter, er det avgjørende at skolen speiler mangfoldet i samfunnet og bygger på et bredere kunnskapssyn. Man må ikke miste av syne at teori og teoretisk forståelse må bygge på virkeligheten – ikke omvendt. Undervisninga må gjøres mer praktisk og variert. Praktiske ferdigheter må vektlegges på linje med teoretisk kunnskap. Dette er holdninger som LO bør flagge høyt. Kanskje bør LO – om noen – kunne flagge at praktiske ferdigheter har en verdi i seg sjøl, noe som (spesielt i grunnskolen) slett ikke er en selvfølgelighet innenfor det rådende kunnskapssynet.
Inneværende periodes handlingsprogram har et avsnitt som heter Inkluderende opplærings- og utdanningspolitikk. Dette foreslås nå tatt ut. Jeg er klar over at integrering og inkludering er tema i andre kapitler i forslaget til nytt handlingsprogram. 22. juli har til fulle satt spørsmålet om å legge kraft i arbeidet for å sikre et åpent, inkluderende, tolerant og mangfoldig samfunn på dagsordenen. Skolen er – og skal være – den viktigste fellesskapsarenaen der alle barn og ungdommer møtes, uavhengig av kultur, religion, verdier og økonomi. Da er det virkelig på sin plass at LO holder fanen høyt for våre verdier – nettopp i det utdanningspolitiske programkapittelet!
Avslutningsvis vil jeg påpeke at forslaget til handlingsprogram signaliserer betydelig senket ambisjon med hensyn til å gi EVU-reformen et konkret innhold, spesielt når det gjelder finansiering av livsopphold under etter- og videreutdanning. Men ettersom jeg er representant for ei yrkesgruppe som neppe ligger i det nedre sjikt med hensyn til tilgang til etter- og videreutdanning, overlater jeg den delen av programdebatten til andre.
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 6/2012)
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin