Jan-Erik Østlie (LO Media)

LO mangler en seniorpolitikk sa Sture Arntzen, forbundsleder i HK, til LO-Aktuelt i årets første utgave. Bakgrunnen var at de ansatte i LO må pensjonere seg når de blir 67 år, mens store deler av norsk arbeidsliv ellers – blant annet i offentlig sektor og i de fleste LO-forbundene – har en avgangsalder på 70 år, noe som også samsvarer med arbeidsmiljøloven.

Med statsrådsskiftene på fredag har SV vist at de går LO en høy gang, at Sosialistisk Venstreparti i 2012 også mangler en seniorpolitikk. Hadde du trodd det Hanna Kvanmo?

Men er det ikke forskjell på politikere med tillitsverv og vanlig ansatte, sier du kanskje? Er det ikke nettopp i politikken og i andre tillitsverv det er så viktig å slippe yngre krefter til, så viktig med en fornyelse og foryngelse?

Jo, det sier de i LO og LO-forbundene også. Unntatt Sture Arntzen, da. Han ser ikke den helt prinsipielle forskjellen. Det gjør ikke jeg heller.

Forestillingen om at politikere og tillitsvalgte skal heves over både arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven og andre sentrale bestemmelser, er etter mitt skjønn tvilsom.

For det skaper et gap mellom dem og oss. Det skaper ikke bare et inntrykk av at regelverket ikke er det samme for Kong Salomo og Jørgen Hattemaker, det viser at det faktisk er en forskjell.

Og for store forskjeller kan skape forakt for politikere (det er jo ofte de som bestemmer at det skal være forskjeller) og tillitsvalgte. «De er ikke som oss, de hører ikke på oss. Da får vi ta oss til rette som best vi kan.» Ut av sånne tanker vokser det ikke sjelden høyreekstreme reaksjoner.

Men for å rydde litt. Jeg har ingenting imot verken Inga Marte Thorkildsen, Bård Vegar Solhjell eller Heikki Holmås. Riktig nok mener jeg det er lite barrikadestormende over noen av dem, jeg ser ikke hva som er så fundamentalt nytt for SV med de tre i statsrådstolene. Unntatt at de er unge.

Politisk og ideologisk kunne de alle tre sklidd greit inn i Arbeiderpartiet – om de da ikke etter så mange år i rikspolitikken har skjult noe jeg og andre ikke veit om. Men det tror jeg ikke noe på før jeg ser det.

Og de to gamle hestene som ble skiftet ut, Erik Solheim og Tora Aasland, var heller ikke spesielt revolusjonære. Den politiske forskjellen på de fem er like stor som mellom tweedledum og tweedledee.

Er du aldersmessig over middagshøyden i dagens SV, og i tillegg politisk radikal, får du betegnelsen museumsvokter. I SV er dette ingen hedersbetegnelse. Erfaring, politisk som organisatorisk, er utgått på dato.

Valgene som er gjort er SVs og lederen Audun Lysbakkens ansvar. Om jeg forstår Lysbakken rett, er det et mandat han fikk fra det ekstraordinære landsmøtet på Lillestrøm at partiet nå må fornyes. Han framstiller det derfor som om denne statsrådsendringen var tvingende nødvendig for hans og partiets prosjekt.

Den beste begrunnelsen jeg ser er at det sjølsagt kan være lurt å få inn de to nye nestlederne pluss «nesten-lederen» Heikki Holmås i regjeringen. Men ville dette vært like påtrengende om Lysbakken sjøl hadde sittet der? Neppe.

Det betyr at dersom Lysbakken fortsatt var statsråd, ville det ikke vært nødvendig med noen annen endring enn at den ene nestlederen, for eksempel Solhjell eller Thorkildsen tok over Miljøverndepartementet. Da kunne Solheim og Aasland, etter sitt eget ønske, fortsatt i regjeringen samtidig som både den nye SV-lederen og en av nestlederne pluss den forrige lederen også satt i regjeringen. Holmås eller Solhjell/Thorkildsen kunne blitt parlamentarisk leder.

Men dette resonnementet hviler på det viktige premiss at SV-leder Lysbakken sjøl kunne være statsråd. Det kunne han som kjent ikke. Ansvaret for det er hans eget.

At SV derfor gjør denne for partiet tvingende fornyelsesprosessen, en prosess jeg mener er seniorpolitisk uheldig, er antagelig fordi SV-lederen gjorde feil som statsråd og måtte abdisere. Så paradoksal kan partipolitikken være. Også i SV.

PS

For ordens skyld: I min familie både har jeg og har hatt SV-ere med til dels sentrale tillitsverv, men har av denne grunn, og etter egen vurdering, likevel ikke funnet noen grunn til å anse meg som inhabil.