Av stortingsrepresentant Steinar Gullvåg (A), Vestfold

I et åpent brev til arbeidsminister Hanne Bjurstrøm og nestleder Helga Pedersen, publisert i Frifagbevegelse 29. mars, gir han uttrykk for manglende tillit til oss. Det er åpenbart et problem Olaussen har kjempet med en tid.

Les Heming Olaussens innlegg: Hva skal vi tro om Arbeiderpartiet?

Derfor vil jeg anbefale Olaussen å tro det han ser, nemlig at Arbeiderpartiet går forrest i kampen for faglige rettigheter, at vi intensiverer kampen mot sosial dumping, at vi har reversert Bondevik-regjeringens angrep på arbeidsmiljøloven i 2005, at vi har innført ID-kort på byggeplassene og i renholdsbransjen, at vi har opprettet regionale verneombud, innført solidaransvar og allmenngjøring av tariffavtaler. Så bør han registrere at vi nå innfører nye tiltak for å regulere inn- og utleievirksomheten og for å støtte opp under implementeringen av vikarbyrådirektivet. Vi innfører solidaransvar ved innleie, opplysningsplikt, innsynsrett og drøftingsplikt. I tillegg går vi inn i vurderingen av kollektiv søksmålsrett med sikte på at tillitsvalgte i fagbevegelsen skal gis mulighet for å saksøke arbeidsgivere ved alvorlige brudd på lønns- og arbeidsvilkårene.

Olaussen og andre som har vært i tvil, må forstå at vi mener alvor når vi implementerer vikarbyrådirektivet og sørger for at vikarer og innleide skal få samme lønns- og arbeidsvilkår som fast ansatte der de leies inn. Derfor vil vi øke kontrollvirksomheten ytterligere, styrke Arbeidstilsynet og skjerpe straffebestemmelsene.

Så er jeg glad for at Olaussen gjentar mitt klare utsagn om at en regjering med Arbeiderpartiet aldri vil svekke Arbeidsmiljøloven mot arbeidstakernes interesser, ikke fordi vi selv trenger å styrke oss med slike besvergelser, men fordi motstanderne av vikarbyrådirektivet støtt og stadig gjentar at arbeidsmiljøloven må endres dersom vikarbyrådirektivet innføres. Her velger Olaussen å støtte seg på arbeidsgiverorganisasjonene NHO og Virke, mot annen tung juridisk ekspertise som har vurdert dette spørsmålet.

For Arbeiderpartiet har dette aldri vært noe spørsmål. Da Arbeiderpartiets stortingsgruppe anbefalte regjeringen å innføre vikarbyrådirektivet i norsk lovgivning, var det en selvfølgelig forutsetning at arbeidsmiljølovens bestemmelser om innleie av arbeidskraft og midlertidige ansettelser kunne opprettholdes. Det faktum at vikarbyrådirektivet er et minimumsdirektiv og at andre land i EU, som har implementert direktivet, har vel så strenge bestemmelser som Norge, underbygger vårt syn. Derimot er motstanden mot direktivet tuftet på to hypoteser, nemlig at EFTA-domstolen vil gi en klage fra NHO og Virke medhold - og at det følgelig åpnes for uhemmet bruk av vikarer og innleie her til lands.

Da er det jeg har minnet om at alle direktiver, også vikarbyrådirektivet, innføres ved særskilt stortingsvedtak. Og et hvert stortingsvedtak kan oppheves av et annet vedtak. I EØS-sammenheng har det aldri vært aktuelt. Det blir det ikke denne gangen heller.