Dette viser at man må jobbe på flere fronter på en gang. Skal norsk fagbevegelse lykkes i å påvirke til fordel for bedre arbeidstakerrettigheter ute, må man ha opparbeidet seg slike rettigheter på hjemmebane. Det har vi i Norge, men signalene om at det er tøffere å være tillitsvalgt i Norge er en tankevekker.

Om dette er tendensen over hele linja eller om det er noe Negotia særlig opplever skal være usagt. Uansett er ikke tillitsvalgtes rettigheter noe statisk, men en situasjon som bølger fram og tilbake, ikke minst avhengig av styrkeforholdet mellom partene. YS` Arbeidslivsbarometer viser at nær 30 prosent av de spurte mener det har blitt vanskeligere å være tillitsvalgt enn for fem år siden.

Inger Lise Rasmussen, forbundsleder i Negotia, sier på YS-nettsidene at enkelte arbeidsgivere ikke følger spillereglene. Til Dagsavisen i går påpeker hun at et stadig mer globalisert arbeidsliv gjør det viktig å understreke hvor viktig det er med god dialog mellom ledelse og ansatte. Hovedproblemet for de som deltok i undersøkelsen var at de ikke fikk nok tid til vervet sitt.

Vi vet at faglige rettigheter ikke akkurat er høyt prioritert i en del multinasjonale selskaper. Det foregår imidlertid kontinuerlig skolering av tillitsvalgte i LO og helt sikkert også i andre fagorganisasjoner. Rettighetene er nedfelt blant annet i hovedavtalen. Fagbevegelsen står grunnleggende sterkt i Norge. Samtidig må det pågå en løpende prosess for å styrke rettighetene.

Dette er mer påkrevd i nesten alle andre land, ikke minst i de 23 land i Afrika, Asia, Midt-Østen og Latin-Amerika som LO har samarbeid med. Hovedpunkter i samarbeidet med disse fagorganisasjonene er å styrke organisering, skolering, kampen for tillitsvalgtes rettigheter og tariffavtaler.

I den forbindelse hadde LOs Trine Lise Sundnes et viktig innspill i Klassekampen i går. Der understreker hun at den nye utviklingsministeren bør prioritere globale arbeidstakerrettigheter. LO har lenge arbeidet i forhold til regjeringen med disse spørsmål, og i Ilo står «Decent Work» (anstendig arbeid) høyt på dagsorden.

Regjeringen har utarbeidet en nasjonal strategi for et anstendig arbeidsliv. Der heter det at Norge skal styrke innsatsen for arbeidstakerrettigheter globalt. Dette skal skje gjennom bistandspolitikken, og innsatsen for dette formål skal også opprioriteres i utenrikspolitikken, vektlegges i næringspolitikken og i forbindelse med at norske bedrifter skal ta samfunnsansvar. Dette er bra, men som undersøkelser har vist, kan noe av dette kun ende med fine ord.

Jo lenger unna landets grenser vi er, jo lettere er det at ordene forblir ord og ikke omsettes i resolutt handling. Her er man avhengig av samarbeidslandene og partenes vilje til å respektere faglige rettigheter. At det er mye upløyd mark er det liten tvil om, men det er veldig fint om utviklingsminister Holmås opprioriterer dette arbeidet. Dessuten har SV sagt at de vil prioritere samarbeid med fagbevegelsen, så her er det duket for innsats.