Kompetanse koster
Å ta seg av barn og mennesker som faller utenfor har da alltid vært gratis kvinnearbeid. Er det egentlig noe å betale for?
solfrid.rod@lomedia.no
Førskolelærere er mangelvare, melder NRK i dag. Kommunene løser problemet ved å ansette ufaglærte i barnehagene. Som Utdanningsforbundets Mimmi Bjerkestrand helt riktig påpeker, ville de samme kommunene aldri finne på å løse ingeniørmangel på dette viset. Om det ble kjent at folk uten riktig utdanning tegnet broer og bygninger, ville det blitt ramaskrik. Det er åpenbart for enhver at slikt arbeid krever en helt spesiell kompetanse. Om nødvendig må arbeidsgiver heve lønna for å tiltrekke seg slik kompetanse.
Samme logikk gjelder ikke i kvinnedominerte deler av arbeidslivet. Selv om det altså er stor mangel på førskolelærere, er det den utdanningen det lønner seg aller minst å velge, målt i livsløpsinntekt. Kommunene er ikke villige til å heve lønna for å få tak i de som har utdannet seg til å jobbe i barnehage. Dermed søker de seg til bedre betalte jobber. Og kompetansekravet? Ja, det er vel ikke så nøye. Alle kan vel passe på små barn?
Det samme avslappede forholdet til kompetanse finner vi i tjenestene til utviklingshemmede. Her er det vernepleiere som er mangelvare. De besitter den spesielle kompetansen som kreves for å innfri politiske vedtatte mål for disse tjenestene. I tillegg stiller norsk lov helt bestemte krav til kompetanse når det gjelder utøvelse av tvang og makt. Men kommunene søker i stor stil om dispensasjon fra kompetansekravet, noe som innvilges i 8 av 10 tilfeller. En så lemfeldig omgang med kompetansekravene går utover kvaliteten på tjenestene. Og det truer rettssikkerheten til mennesker med utviklingshemning.
Full barnehagedekning og ansvarsreformen er politiske reformer som åpenbart ville medføre stor etterspørsel etter førskolelærere og vernepleiere. Likevel er det gjort lite for å sikre rekrutteringen. Konfrontert med mangelen på kompetanse i kommunale tjenester, forsvarer kommunene seg med at de ikke får kompetente søkere. Spørsmålet er hvor hardt de har prøvd. Hvis de vil tiltrekke seg de kompetente fagfolkene som allerede finnes og bidra til at dagens unge velger yrker innenfor velferdsstaten, er det bare to ting å gjøre: Innse at kompetanse koster. Og heve lønna.
