Svein-Yngve Madssen, LO-Aktuelt

sym@lomedia.no

Deretter er det forbundene og LOs fylkeskonferanser som behandler innspillene, før LO-sekretariatet utarbeider innstillinger til vedtak på LO-kongressen i mai 2013. Men til sjuende og sist er det kongressen som bestemmer hva LO skal mene og arbeide med de neste fire årene.

I dag tyder alt på at den inneværende kongressperioden i et historisk perspektiv vil framstå som en gullalder for LO. Gjennom det fagligpolitiske samarbeidet med et Arbeiderparti i regjeringskorridorene har LO unik politisk innflytelse. I motsetning til andre landsorganisasjoner har LO-forbundene klart å opprettholde en svak, men jevn medlemsvekst for LO. Og lønnsoppgjørene har sikret medlemmene økt kjøpekraft og høy sysselsetting. Kombinasjonen solid norsk økonomi og en rødgrønn regjering som spiller på lag, er bakteppet for gode LO-år.

Livet går derimot i bølgedaler. Før eller siden vil også norsk fagbevegelse møte en langt tøffere hverdag. Det kan skje allerede måneder etter at LO-kongressen er avsluttet hvis en borgerlig regjering overtar. Hvor lenge Norge forblir unntaket i en turbulent økonomisk verden er også usikkert. Hverdagen til norske arbeidstakere kan dessuten bli sterkere preget av det kommende maktskifte i Kina enn av hjemlige politiske forhold.

Organisatorisk har også LO sine utfordringer. Medlemsvekst til tross så synker LOs organisasjonsgrad jevnt og trutt. LO sliter med å organisere arbeidstakere i vekstbransjer som service og mennesker med høyere utdanning. Sammenslåing av forbund fører til en framtid med få og sterke storforbund, noe som vil påvirke LOs rolle. Hvordan man skal opprettholde mange og aktive tillitsvalgte i en stadig mer krevende arbeidsdag, er også en utfordring.

Den pågående debatten rundt handlingsprogrammet og kongressens vedtak vil ikke bare være viktig for LOs framtid, men også for utviklingen av det norske samfunnet. Det gir fagorganiserte i LO-forbund en innflytelse langt utover kongressalen.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 7/2012)