Et irritasjonsmoment i dobbel forstand blir det først når man går i lufta et halvår etter at man opprinnelig lot seg harme. Men koblingene i hjernen tar sine egne veier og det kan ta tid før hukommelsen finner fram. Følger du med?

Min ergrelse handler om en bok, en liten papirsamling mellom to permer. Nå har jeg sett den på ny, men det ville ikke falle meg inn å bla i eller ta på den, enn mindre kjøpe boka. Den handler visstnok om ved, og den sto stablet, ja, akkurat som ved i bokhandlene i ukene før jul. Mengdene kunne ha fylt vedboden min mange ganger. For ordens skyld; det er ikke bokas skyld at jeg tok fyr ved synet av den. Boka er sikkert grei nok den, og jeg har ikke planer om å starte noen som helst bokbålsstafett. Sinnet flammet opp – omtrent som å helle bensin på bålet – ved tanken på hvordan den ble møtt ved lanseringen og etter hvert som boka nådde stadig nye salgstall. Som om dette er høyverdig litteratur. Prisen ble tatt, da en mannlig journalist intervjuet den mannlige forfatteren og det ble sagt, husker ikke fra hvem av dem, at «ved er en mannegreie». Hørt på maken til sludder!

Med største grad av sikkerhet vil jeg bestride en så idiotisk påstand. Hvis noen krever bevis, har jeg to synlige merker for livet på kroppen. Det ene har med årene blitt et taggete arr som viser fire sagtenner og kunne vært påført med vilje på handleddet. Ganske pent, egentlig. Det andre minnet for livet sitter på det venstre kneet som var nær en ordentlig motorsagsmassakre i påska noen år tilbake. For å si det sånn; man lærer av noen feilgrep.

Min innsikt om ved er ikke fullkommen, men jeg trenger da ikke noe bokverk for å lese meg til hvordan ved skal håndteres. Har man brukt øks og sag fra sjuårs-alder, sagd, kløyvd, stablet og båret tonnevis med ved, sitter kunnskapen om dette materialet. Dertil kjenner jeg opptil flere damer med et like pasjonert forhold til ved. Min tese lyder derfor: Ved = en menneskegreie.

Å ta et godt tak om stokken, få den opp på sagbukken, sette sagbladet i den og la saga flyte, og deretter ta ut all aggresjon med en øks; finnes det bedre terapi for kvinner og menn mot mørke tanker?! Det måtte være å sette greipa i jorda i disse tider.

nins

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 7/2012)