Av TERJE I. OLSSON

– Vi vil ha mer Europa, men vi vil ha et annerledes Europa enn det EU byr på, sier lederen for Tysklands nest største fagforbund, Frank Bsirske. Han leder Ver.di som organiserer 2,2 millioner arbeidstakere i offentlig sektor.

Sammen med faglige tillitsvalgte fra de andre tyske forbundene og en rekke framtredende akademikere, har Bsirske startet en underskriftsaksjon for et nytt Europa. Hittil har over 2.500 personer sluttet seg til oppropet, deriblant lederen for den tyske landsorganisasjonen DGB, forbundslederne og en rekke kjente intellektuelle, deriblant den kjente filosofen professor Jürgen Habermas.

Nei til markedsliberalisme

Hovedmålet er å forhindre gjennomføringen av EUs såkalte «fiskalpakt» - krisepakke. Kravet om å stoppe krisepakken er første punkt i 1. mai-oppropet til DGB. Samtidig krever tyske fagorganisasjoner solidaritet og støtte til de kriserammede EU-landene, i første rekke Hellas, Portugal, Spania, Irland og Italia. De stiller seg fullstendig avvisende til den markedsliberalistiske politikk som føres av EU og Den europeiske sentralbanken.

På et pressemøte i Berlin fredag sa Frank Bsirske at EU nå har vært igjennom en treårig maratonkrise, og at krisen er den dypeste eksistenskrise EU noen gang har vært i. Sammen med styremedlem i IG Metall, dr. Hans-Jürgen Urban og professor dr. Rudolf Hickel, direktør for Institutt for arbeid og økonomi ved universitetet i Bremen, krevde Ver.di-lederen en helt ny EU-politikk for å møte de økonomiske utfordringene i Europa.

Bankene sender sine tap videre

– Den økonomiske krisen i Europa dreier seg om at bankene har sendt sine tap videre til nasjonalstatene. Det som var en finanskrise er plutselig blitt en statlig gjeldskrise. Dette forsøket på å omdefinere krisen og laste den over på arbeidstakerne, går vi imot, sier Bsirske.

Både Ver.di-leder Frank Bsirske og professor dr. Hickel pekte på at EUs krisepakke er et forsøk på å sementere en liberalistiske og monetaristisk politikk i Europa. EU skal endres fra å være en økonomisk union til å bli en konkurranseunion. Målet er å fasttømre rammebetingelser som gir lave lønninger og fjerner tariffmessige avtaler.

Avtaleverk i fare

Bsirske viste i den forbindelse til nye utspill i Italia, der man vil suspendere tariffavtalene for en periode. I tillegg kommer kravene til sparing, budsjettkutt og begrensninger på statenes muligheter til å foreta låneopptak for å finansiere nødvendige investeringer.

– Det som nå skjer i Europa er en økonomisk katastrofe. EU og Den europeiske sentralbanken setter som betingelse for hjelp til kriserammede land at de skal erkjenne at de har levd «over evne», og at dette er årsaken til krisen, men EUs krisehåndtering er som å helle bensin på bålet. Vi trenger en helt annen politikk. De kriserammede statene må gis muligheter til økonomisk oppbygging og ekspansjon. Jeg vil ikke si at vi trenger en ny Marshallplan, jeg vil kalle det en Herkulesplan, sier professor Rudolf Hickel.

Undergraver demokratiet

IG Metall-lederen dr. Hans-Jürgen Urban er også opptatt av at EU og Europa er i ferd med å utvikle seg i en udemokratisk retning. For at krisepakken skal tre i kraft for alle de 27 medlemslandene, holder det at 12 land ratifiserer avtalen. Like alvorlig er det at krisepakken er uoppsigelig.

– Krisepakken betyr at den økonomiske politikken i EU fastlegges på basis av rene liberalistiske prinsipper og den kan ikke endres. De forskjellige medlemslandene kan velge rødt, de kan velge blått eller de kan velge hva som helst, men politikken blir den samme. Det betyr slutten på folkesuvereniteten. Kapitalmarkedet blir framtidens suveren, sier dr. Urban.