JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Det går mot streik

Konflikt er en svært sannsynlig utgang av den kommende meklingen for bussjåfører og godssjåfører.

Sist fredag ble det brudd i tarifforhandlingene mellom Norsk Transportarbeiderforbund og NHO Transport, både for bussjåførene og godssjåførene (også brudd med Norges Lastebileier-Forbund). Partene står svært langt fra hverandre. Disse vanskelige oppgjørene egner seg neppe bedre for mekling enn forhandlinger.

Frontfagenes resultater kan ikke legges til grunn for en løsning som kan tilfredsstille landets bussjåfører og godssjåfører, til det er yrkesstoltheten for stor og lønnsnivået for lavt.

Arbeidsgiverne i bussnæringen går tilbake på avtalen om at bussjåførene skal ha et lønnsnivå som skal ligge mer på linje med industriarbeidersnittet, en formulering som de fire fagforbundene som organiserer bussarbeiderne og NHO Transport forhandlet seg fram til da Bussbransjeavtalen (BBA) ble en realitet i 2007.

Etter at lønnsnivået i BBA lå i nærheten av industriarbeidergjennomsnittet da avtalen ble inngått for fem år siden, har det siden knapt vært oppe i 90 prosent. Forventningene til at lønna skal opp igjen har vært store hos bussjåførene de siste årene. Særlig etter at arbeidsgiverne sa seg enig i industrilønnsformuleringen.

I år, da den gamle tariffavtalen skulle begraves, og Bussbransjeavtalen gjelde for hele næringa, vil altså ikke arbeidsgiverne ha den forpliktende lønnsnivåformuleringen i tariffavtalen. Heller ikke i framtidige oppgjør vil NHO Transport forplikte seg til en slik målsetting.

Forbundenes forhandlere hadde ikke andre valg enn å bryte forhandlingene. For bussjåførene i alle de fire forbundene, og over hele landet, må dette være en provokasjon det er lenge siden de har blitt utsatt for.

Streikeviljen har ikke har vært større siden 1998, da bussarbeiderne oppnådde et lønnstillegg på ti kroner timen etter fem uker i streik. I år er kravet mer enn det dobbelte.

Godssjåførene vil ha et lønnssystem som er lik det alle andre har i arbeidslivet. Et lønnssystem som gir betaling for de timene de jobber, og tillegg for jobbing på ubekvemme arbeidstider.

I mange måneder har partene forhandlet om å innføre en ny tariffavtale for denne bransjen, og forventningene har vært at det avsluttende arbeidet skulle gjøres i dette tariffoppgjøret. Dette har nå arbeidsgiverne gått bort i fra.

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) hevder at partene har nærmet seg enighet på enkelte områder. Forhandlingslederen til NLF uttaler at arbeidstakersiden har svært høye krav, samtidig hevder han at et nytt lønnssystem, slik fagforbundene krever, vil gi uholdbare utslag for norsk langtransportbransje.

Transportbransjen er utsatt for sterk konkurranse fra utenlandske selskaper som bruker sjåfører med et helt annet lønnsnivå og sosiale ordninger. De norske godsselskapene kan ikke konkurrere på lønnsnivå med denne sosialt dumpende delen av næringa. Det er kvalitet som gjør norske transportbedrifter i stand til å vinne oppdrag, og da er det helt nødvendig å ha sjåfører som setter sin ære i høy kvalitet, kunnskap og innsikt i jobben sin.

At lønnskravet for godssjåførene på 161 kroner timen vil gi uholdbare utslag for norsk langtransportnæring står ikke til troende. Heller ikke at en arbeidstidsordning som også gir tillegg for ubekvem arbeidstid vil underminere hele transportnæringa.

Det finnes fortsatt mulighet for å komme fram til nye tariffavtaler for bussjåførene og godssjåførene uten streik, men da må arbeidsgiverne bruke de snaue to ukene fram til mekling godt.

De bør glemme frontfagenes lønnstillegg. Kraftige lønnstillegg må til. Hvis ikke vil landets yrkessjåfører vise seg som de gode streikerne de er.

Annonse
Annonse