Gyllent daggry?
Teorien om at de politiske høyrekreftene vokser under økonomiske kriser og høy arbeidsledighet bekreftes etter helgas valg i Hellas. Er Spania neste?
jan.erik@lomedia.no
Den mest utbredte forklaringen på hvordan nazismens og fascismens framvekst var mulig i mellomkrigstiden var den økonomiske krisa på 1930-tallet. Arbeidsledigheten var stor, folket var misfornøyd, det mistet tilliten til politikere og parlamentarikere – gode råd var dyre. Og rådene burde helst være enkle. Det hastet.
Igjen står Europa i en økonomisk krise. Enkle løsninger etterspørres. Det haster. Flere har advart om at det samme kan skje igjen. Gjelden i land som Hellas og Spania er voksende. Grekere og spanjoler har allerede vært ute i gatene. Uroen råder. Skjellsordene mot de ansvarlige politikerne runger i trange gater og smug. Og på Omoniaplassen og Syntagmaplassen i Athen.
Teorien om at økonomisk krise fører til høyreekstremisme er imidlertid ikke helt vanntett. Ingen har for eksempel større ungdomsarbeidsledighet enn Spania, men framveksten av politiske høyrekrefter er ikke merkbar der – enn så lenge. Til tross for at nettopp Spania har en historie vi kan betegne med stikkordet «Franco» og helst bør forbigå i stillhet, men aldri glemme.
En fascistisk historie har også både Italia og Hellas. I Italia er høyrekreftene sterke, både de mer voldelige variantene som for eksempel Lega Nord og høyrepopulistene til Silvio Berlusconi. I Hellas, derimot, har det stort sett vært det sosialdemokratiske Pasok, partiet til familien Papandreou og det klassisk konservative partiet Nea Dimokrati (Nytt Demokrati) som har delt makten mellom seg de seineste årene.
I helgas greske valg ble Pasok og Nytt Demokrati, som ved valget i 2009 fikk litt i underkant av 80 prosent oppslutning til sammen, latterliggjort av velgerne. De er nå halverte. Det greske kommunistpartiet gikk som ventet styrket ut av valget (8,4 prosent), men det som bør skremme de av oss som ikke er anti-kommunister aller mest er at det nynazistiske partiet Gyllent daggry (Chrysi Avgi) fikk om lag 7 prosent, og det gir 21 plasser i nasjonalforsamlingen som teller 300. Intet nynazistisk parti har vært representert i nasjonalforsamlingen i demokratiets hjemland siden 1974 da fascistjuntaen mistet makta. Ved valget i 2009 fikk Gyllent daggry 0,23 prosent. Økningen er altså enorm.
Nå skal det for ordens skyld sies at partiet Syriza, et venstreradikalt koalisjonsparti, fikk 16,8 prosent av stemmene – en framgang fra 4,6 prosent. Dette gir 52 seter i nasjonalforsamlingen. Syriza er større enn Pasok og nå det nest største i den greske nasjonalforsamlingen. Bare slått av Nytt Demokrati.
Felles for Gyllent daggry og Syriza er at ingen av dem støtter EUs innsparingstiltak, tiltak som både Pasok og Nytt Demokrati støtter. Og tiltak som «folket» løper ut i gatene og demonstrerer mot. Men her er vel også den eneste likheten mellom det ekstreme høyre og det ekstreme venstre i dagens Hellas.
Skjønt, jeg hører de inkvisitoriske stemmene og spørsmålet: Er det noen forskjell på de ekstreme, spiller det noen rolle om de er på den politiske høyre eller venstre fløyen?
Ja, det gjør det. Det er historieløst og politisk usaklig å komme trekkende med Stalin, Mao og Pol Pot ved sånne anledninger. Gyllent daggry beskriver seg sjøl ifølge Wikipedia som folkets nasjonalistbevegelse som bare tillater kandidater med arisk blod og som er av gresk slekt. Riktignok ønsker de ikke å bli beskrevet som verken ny-nazistiske eller fascistiske, men Hitler-hilsen skal være en del av omgangsformen blant medlemmene og all makt er overlatt til partilederen. Dette forteller wikipedia.
Og ifølge Aftenposten skal lederen av partiet, Nikolaos Michaloliakos, ha sagt at «vi skal kaste alle innvandrere ut av Hellas; vi skal renske dette landet for søppel».
Jeg har aldri hørt noe lignende fra det greske kommunistpartiet, eller fra Syriza. Og tror du meg ikke, kan du sjekke her hva wikipedia mener om partiet.
Siden ingen politiske partier eller mulige regjeringskoalisjoner fikk flertall i det greske valget, kan det gå mot politisk kaos og nyvalg. Det gjenstår å se. Utviklingen er skremmende likevel. Hellas er fortsatt i dyp skitt.
Og det gjenstår å se om den «greske utviklingen» også rammer Spania. Det eneste som er forutsigbart i økonomisk og politisk teori er at ingenting er forutsigbart.
Men Gyllent daggry? Nei takk!
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard