Linn Pilskog, ungdomssekretær i Fellesforbundet

Vi er stolte over yrkene våre og ønsker at flere skal gå i samme fotspor. Dette er vi ikke redd for å fremme når vi er på skolebesøk og snakker om yrkene våre.

Norge er så privilegert at vi internasjonalt kan konkurrere på bakgrunn av kvalitet framfor kvantitet. Dyktige og stolte arbeidere er en forutsetning for at vi kan sikre oss teknologien og produktiviteten som gjør at vi slipper å konkurrere på bakgrunn av elendige lønns- og arbeidsvilkår. Dette skaper et konkurransedyktig og dynamisk næringsliv.

Troll A er en plattform for gassproduksjon på Trollfeltet i Nordsjøen. Plattformen står på 303 meters dyp, har en total høyde på 472 meter og er den høyeste menneskeskapte konstruksjon som noen sinne er flyttet på. Uten fagarbeidere ville ikke dette hvert mulig. Dette viser oss at selv om mye står igjen før vi får en perfekt fagutdanning, er det mye som fungerer.

Det å gå en yrkesfaglig vei krever teorikunnskap og god innsikt i det faget man skal utføre. Man kan verken sette opp et stillas eller skru fra hverandre en bil uten mattekunnskaper. Dette må rådgivere på ungdomsskolen forstå. Det er provoserende å vite at rådgivere råder elever med gode karakterer til å tro at allmennfag er den eneste veien. Venner av meg har fått beskjed om ikke å velge yrkesfag fordi det er å kaste vekk et godt hode. Med sånne historier er det lett å tenke seg grunnen til større frafall innenfor yrkesfag. Samfunnet skal sette pris på at noen velger en utdannelse som sørger for at landet blir bygget videre.

Det er like stor verdighet i å ta fagbrev som det er i å gå allmennfag og studere. Ungdom i LO bidrar med det vi kan, men det må en holdningsendring til i hele samfunnet dersom vi skal klare å heve statusen på fagutdanningen. Yrkesfagelever tar ikke lavere utdanning, de velger en yrkesrettet vei. Man trenger ikke et konstant press for mindre teori, men det er behov for å gjøre den mer praktisk rettet. Det er ikke kun yrkesfag som hadde hatt godt av mer praktisk rettet teori, også allmennfag hadde nok sett bedre resultater med mer praktisk undervisning.

Vi kan også glemme en statusheving dersom den konstante forskjellsbehandlingen mellom yrkesfag og allmennfag fortsetter.

Det er helt uholdbart at elever på yrkesfag må betale for utstyret sitt, mens på allmenn får de utstyret gratis. Dersom man går byggfag er utstyrsstipendet på 1?980 kroner. Det er ikke mye verktøy man får for denne summen. Jeg har hørt mange elever på videregående skoler si at man nesten blakker seg når skolemateriellet skal kjøpes inn. Det er til og med historier om elever som har måtte slutte på skolen fordi det ble for dyrt. Dette kan umulig være i tråd med den rødgrønne regjeringens mål om en gratis fellesskole for alle.

Dersom ungdommer skal ønske å velge yrkesfag må det være en framtid i yrket man velger. Det er ikke mulig dersom stadig flere bransjer overlater mer av arbeidet sitt til utleiefirmaer. Manpower tar ikke inn lærlinger og Adecco er ikke opptatt av annet enn egen verdiskaping. Utenlandske leiefirmaer tar kompetansen med seg hjem uten å sikre videreutvikling av teknologi i Norge. Dette er det vi risikerer når vi skal implementere vikarbyrådirektivet. Et ganske heftig sjansespill å risikere selve fundamentet i den norske samfunnsmodellen kun for å blidgjøre EU og andre høyrekrefter.

Unge i dag velger veier som gir muligheter seinere i livet. De fleste ser ikke for seg at de skal ha samme jobben hele livet. Da synes jeg det blir merkelig når muligheten til å ta fagbrev er så begrenset. Hvis man går tre år på allmenn kan man studere i flere år på statens regning. Hvis man derimot velger å ta et fagbrev men ombestemmer seg, da er veien stengt. Det burde være mulig å kunne omskolere seg til et annet fag. I dag vil man alltid havne bakerst i køen og aldri slippe til dersom man ønsker å ta et annet fagbrev.

En annen brannfakkel innenfor fag- og yrkesskoleutdanningen er muligheten til å kunne studere på universiteter og høyskoler. Et fagbrev med to års skole og to år ute i det virkelige livet er minst like mye verdt som tre år på allmenn. Jeg blir nesten fysisk dårlig når jeg hører motargumentene. Nei, det kommer ikke til å flyte over av mekanikere på legeutdanningen. Slapp av. Og hva så, om det gjorde det? Legeutdanning krever realfagskompetanse. Fagutdanning skal gi generell studiekompetanse, altså den samme som elever på allmennfag som ikke tar fordypning i matte og naturfag får. Jeg har selv vært student og vet at evnen til å lykkes handler om interesse for faget og viljen til å lese og skrive. En person som er ferdig utdannet til et yrke, men likevel velger å gå videre på skole, er motivert. Mer motivert enn en som ikke vet hva han skal bli, men velger retorikk bare for å ha noe å gjøre.

Ja, men skal alle på universitet da, spør du? Svaret er nei. Flere må velge yrkesfag. Dersom man vet at mulighetene er der selv om man velger en yrkesrettet vei, vil flere velge denne veien. En stor utfordring i dag er at mange hopper av etter to år for å ta allmennfaglig påbygg. Ved å gi alle med fagbrev generell studiekompetanse kan vi hindre dette. Flere vil velge å bli i yrket sitt etter å ha begynt å jobbe i bedrift. Dette er en moderne klassekamp som handler om å gi fagutdanningen og fagarbeidere den statusen de fortjener. Fagbevegelsen har vært en utfordrer til etablerte sannheter, og på denne måten vært med å endre samfunnet til noe bedre. Det skal vi gjøre også på dette feltet.

Fagopplæring handler også om at fagbevegelsen rekrutterer og engasjerer lærlinger, sånn at de kan se verdien av et organisert arbeidsliv og føre fagbevegelsen videre. Skal vi klare å rekruttere nok nye lærlinger, delta på skolebesøk og skape forståelse for det fagbevegelsen står for, må alle forbundene satse på ungdomsarbeid. Man må gi unge makt og posisjoner og følge opp fine ord med handling. En representant i LO-ledelsen som unge kan identifisere seg med etter LO-kongressen er en god start.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 8/2012)