LO i Telemark

Framtidas datalagring vil skje i «skya», noe som betyr at både private, det offentlige og bedrifter vil flytte sine datalagringsbehov fra sine firma til store datasentre. Behovet for sikker og stabil lagring er enormt og datasentrene som bygges rundt om i verden står i stil til disse enorme behovene.

For å overføre de datamengder som det er behov for i industriell skala må fibernettet rundt om i Norge oppgraderes for å takle belastningen. Norge trenger 100 Gbits overføringslinjer for data til og fra datalagringssentrene. Digitale høyhastighetsmotorveier er ny viktig infrastrukturtiltak for næring og private i Norge. Staten må på lik linje med sitt engasjement i motorveier engasjere seg i utbygging av digitale motorveier i Norge.

Rjukan er et særs egnet sted å bygge datalagringssenter i Europeisk sammenheng, og på sikt kanskje det mest ideelle stedet i verden. Hovedutfordringen er at disse sentrene er svært kraftkrevende. Prosjektet på Rjukan krever cirka fire ganger så mye strøm som det totale strømforbruket i Tinn i dag, inkl privat og næring. Dette er kraft som er tilgjengelig på Rjukan, og det er stabil og trygg kraftforsyning.

Vi kan stå overfor en ny blomstring for Tinn, Telemark og Norge innenfor denne industrien. I nær framtid kan Norge bli ett av Europas fremste datalagringssteder. Både offentlige institusjoner og næring har sagt at Tinn er et perfekt sted å legge store datalagringssentra.

Men når datalagring ikke blir definert som kraftkrevende industri, mister vi viktige fortrinn i den næringspolitiske verktøykassa i konkurranse med EU.

Datalagringsindustrien i Norge er i sin spede begynnelse, Datalagring i industriell skala må bli definert som kraftkrevende grønn IKT industri, slik at Norge kan ta del i denne industrielle muligheten som ligger foran oss.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 8/2012)