Solfrid Rød, Fontene

solfrid.rod@lomedia.no

Vi har alle kjent på ubehaget i møte med de bedende øynene, de skrukkete pappkrusene og det like krøllete bildet av et barn et sted i verden. I det lengste kan vi håpe at det er det er dempende lag av sivilisasjon og anstendighet mellom dette ubehaget og politimakt. Men det er ikke sikkert. I Oslo påbegynte bystyrets finanskomité i går en diskusjon om hvorvidt kommunen skal be Stortinget forby tigging.

Det har i flere år pågått en diskusjon om hvordan bli kvitt romfolk uten å ramme hjemlige rusmisbrukere. De er jo «våre egne» tiggere. De jages riktignok fra gatehjørne til gatehjørne av politi og vektere, men har til nå appellert mer til befolkningens sosiale samvittighet. Utslåtte som de er synes mange de bør få sitte i fred med koppen sin. Annerledes da med Europas pariakaste, rom. Ingen hets er for drøy å utsette dem for. I en opphetet debatt i Kristiansand om offentlige toaletter uttalte en FrP-politiker at slike ikke ville virke mot forsøpling og lukt fra de som lever under broa. Rom er et primitivt folk som gjør fra seg i busker og kratt uansett, fastslo hun. Og slutter seg med dette til velkjent tankegods i europeisk historie; å se på rom som ikke-mennesker, etnisk predisponert for forsøpling og kriminalitet.

Om rom er synlige i gatebildet, er de nesten usynlige i forskningen. Harde påstander om menneskehandel og mafiavirksomhet er ikke dokumentert. De få som har inngående kunnskap, betviler at de ullkledde, lutryggede kvinnene i bybildet inngår i noen form for organisert kriminalitet. Dette kunne Oslo, som hovedstad i Europas rikeste land, tatt initiativ til å finne ut av. Hvem er disse menneskene som vi ikke orker å se? Er de den nederste kjeden i et nettverk? Går kronestykkene i koppen til dyre biler og luksus ved Svartehavet? Eller går de til mat og medisiner til syke slektninger? Kanskje kunne Norge tatt initiativ til et europeisk samarbeid for å hjelpe dem i stedet for å slutte seg til den den europeiske linja med å jage dem.

Rom kom til Europa som slaver. Under andre verdenskrig ble de utryddet i større grad enn jødene, målt etter andel av gruppa som gikk tapt. I kommunisttida ble de satt til tvangsarbeid, men hadde likevel tilgang til grunnleggende tjenester. Med kommunismens fall forsvant deres rett til helsehjelp, arbeid og utdanning. I dag drepes rom igjen av nazister på frammarsj. Disse får sine meninger og handlinger legitimert av framstående europeiske politikere, som nylig avgåtte president Nicolas Sarkozy. Han raserte leirene deres og drev tusenvis av rom på flukt.

Høyre, som vanligvis latterliggjør venstresida for å ville forby alt de ikke liker, gjør som kjent et unntak for Europas forfulgte, og vedtok på sitt landsmøte å gå inn for et forbud. Kunnskapspartiet Høyre ser gjennom fingrene med at vi ikke vet om de faktisk er ofre for menneskehandel og hva et eventuelt forbud vil bety for denne virksomheten. For dette handler jo ikke om dem, men om oss. Vi vil ikke se dem. Eller som forbudsforkjemperne i Høyre sier: Forbud må til for at vanlige folk igjen skal kunne bruke byens gater og torg.

Høyres vedtak støttes langt in i Senterpartiet og Arbeiderpartiet. FrP står først i køen. Dermed ligger det an til tøffe debatter framover. Her trengs alle humanitetens røster. Ikke minst er dette en sak fagbevegelsen bør engasjere seg i. Fagbevegelsen har lang tradisjon for å kjempe for trygghet og frihet for alle. Idealer som for lengst er forlatt om vi forbyr de mest forfulgte og avmektige å sette seg stille ned på gatehjørnet med koppen sin og vente på lommerusket vårt.