Odd Holtenes Andreassen

Det var især tese 5 som kunne vekke debatt – håpet jeg. Der sto følgende: «Sosialisme er en forening av teori og praksis. Derfor kan ikke sosialisme innføres i form av politiske vedtak. Sosialisme vil utvikles organisk som livet selv og vil alltid være underkastet menneskenes egen vurdering og skaperevne». Dette betyr at sosialismen vil utvikles – det er vårt ansvar å sørge for at den blir demokratisk og underkastet det menneskelige fellesskaps vilje.

Dette er ikke noe nytt. Arbeiderbevegelsen har alltid ment dette. I sin skoleringsvirksomhet av medlemmer og tillitsvalgte var sosialisme et grunnleggende tema.

Og i 1945 hadde vi en stor mulighet til å la den utvikle seg – organisk. Simpelthen fordi en krig var utkjempet for å unngå å få tilbake de tilstander som hadde kastet millioner av arbeidstakere ut i arbeidsløshet og elendighet. Og arbeiderbevegelsen skapte flere institusjonelle ordninger og organisasjoner som pekte i riktig retning. Vi fikk en gigantisk industrialisering av landet. Et energinettverk bandt landet sammen som motoren for dette. Vi snakket om demokrati i arbeidslivet, om industrielt demokrati og offentlig eierskap. På utdanningsfronten fikk vi en ny skole og ikke minst det eksperimentelle «Forsøksrådet for skoleverket». Det viktigste var kanskje det dokument vi kalte ”Blåboka”.

Men vi manglet den endelige beslutningen om å skape sosialismens organiske vekst inn i vårt samfunn. Kanskje tese 5 vil vise seg å være for optimistisk. Jeg undres.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 9/2012)