Anne-Beth Skrede, miljø- og klimarådgiver i LO

Miljøverndepartementet feirer 40 år i disse dager, og kan legge fram en ualminnelig lang rekke av oppnådde miljøgevinster og gode resultater fra innførte lover og reguleringer. Du og jeg har fått bedre luft å puste i, det er mindre forurensing av jord og vann, arter og naturmangfold har fått bedre beskyttelse. Alle ser at opprettingen av et eget miljøverndepartement var en god idé. Så, - er alt greit, da? Nei, det er ikke det. Men du og jeg kan bidra til at det blir det.

I Miljøverndepartementets 40 års-feiring med seminarer og møter, blir det kontant avvist at alt er bra. «Miljøutfordringene har aldri vært større!» sier Janne Sollie, direktør i Direktoratet for naturforvaltning og Ellen Hambro, direktør i Klima- og forurensningsdirektoratet. De blir supplert av Thorbjørn Berntsen, som har rekorden som norsk miljøvernminister gjennom sju år på 1990-tallet; «Miljøvern har aldri vært viktigere enn nå!». Venstres forslag om å legge ned Miljøverndepartementet blir bare sett på som et media-stunt.

For 20 år siden tilsvarte Norges klimagassutslipp 35 millioner tonn CO2. Forskerne var optimistiske, og mente vi ville klare å kutte til 27 millioner tonn CO2 i 2010. I stedet doblet vi utslippene; I 2010 var vi oppe i 54 millioner tonn CO2. Nå viser tallene for 2011 at utslippene har gått litt ned med 2,3 prosent til 52,7 millioner tonn. Stortingets klimaforlik fra 2008 sier at vi skal ned på 45-47 millioner tonn i 2020. – Vi er et stykke unna.

For 20 år siden rapporterte LO-Aktuelt fra Sørmakadagene (Nr 1, 14. januar 1992), der fagbevegelsen den gangen diskuterte de globale miljøutfordringene og Norges rolle i arbeidet med å redde oss unna en klimakatastrofe. Gro Harlem Brundtland og Verdenskommisjonen for miljø og utvikling hadde lagt fram rapporten Vår felles framtid” (1987), og det gikk mot et stort møte i Rio de Janeiro, der en skulle framforhandle internasjonale konvensjoner for å ta vare på miljøet, deriblant en ny klimakonvensjon. Folk var opptatt av å lære om klimaendringer, og bekymret for klodens framtid.

Fagbevegelsen har altså hatt klima på dagsorden i mange år, og har i høyeste grad klima på dagsorden nå også. Klimaendringer er vår tids største utfordring, slår LO-lederen fast. LO har gitt innspill til den nylig framlagte klimameldingen i flere omganger, og mener meldingen representerer en helhet som ivaretar både nødvendige tiltak for å redde klimaet og hensynet til industrien og teknologiutviklingen.

For LO er det viktig å understreke at tiltakene må bidra til sysselsetting, teknologiutvikling og verdiskaping, med særlig fokus på sektorene fornybar energi og energieffektivisering, transport, og miljøteknologi- og næringsutvikling. Et viktig spørsmål er; «Hvordan kan Norge bidra til at andre land kan velge klimavennlige løsninger?». Det er viktig at en ikke ser på norske utslipp uavhengig av de totale globale klimagassutslippene. De tiltakene som iverksettes her hjemme må ha et helhetlig perspektiv, og ikke føre til økte utslipp andre steder.

Nylig var det store oppslag i media om nordmenns «klimalikegyldighet». Vi bryr oss ikke om klimaendringer lenger, konkluderer forskerne i dag som har spurt folk om de er bekymret for framtida. Tilfeldige personer blir sitert i avisene med utsagn som; «Det er vel ikke så alvorlig når det ikke har blitt noen internasjonal avtale.» «Kan umulig være farlig når de politiske vedtakene uteblir.» Og det fremstilles i media som om folk verken tror noe særlig på dette med klimaendringer, eller bryr seg.

Men er det riktig at folk ikke bryr seg? Antallet kommuner, bedrifter og organisasjoner som gjennomgår miljøsertifisering og blir Miljøfyrtårn er sterkt økende. Stadig flere velger økologiske og svanemerkede varer, og Norge er verdens El-bil-Mekka. Vi gjenvinner 80 prosent av avfallet vårt, mye takket være returordninger som er best i verden. Vi er i ferd med å få mer energifornuftige boliger og bygg, passivhus og nullenergiboliger er på vei inn. Men det går sakte. Fremdeles er det slik at det koster litt mer å ta de miljø- og klimariktige valgene.

Nå går vi også mot et stort møte i Rio de Janeiro. I juni skal verden igjen møtes for å diskutere miljø i det som er kjent som Rio+20. Denne gangen er målet å sikre fornyet politisk engasjement for bærekraftig utvikling. Hovedtemaene for konferansen er grønn økonomi innenfor rammen av bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse, og vurdering av institusjonelt rammeverk for bærekraftig utvikling. Kanskje kan Rio+20 bidra til at klima og miljø igjen blir aktualisert for deg og meg.

Fagbevegelsen ønsker å være en aktiv bidragsyter til bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling bygger på tre pillarer; miljø, økonomi og det sosiale. Dette må henge sammen, og fagbevegelsen er opptatt av å sikre at arbeid og sosiale aspekter er med i diskusjonen når vi skal omstille oss til en miljø- og klimavennlig framtid.

Fremdeles må en være litt idealist, og ta i litt ekstra for å bidra til de riktige løsningene. Slikt er jo ikke noe nytt for oss i fagbevegelsen! Vi er da vant til å ta ansvar for fellesskapet, vise solidaritet med både nær og fjern, kjempe for en bedre framtid. Miljøkamp og klimakamp er jo nettopp det. Å leve opp til fagbevegelsens verdier og idealer. Jeg tror folk bryr seg.

Om 40 år er vi 9 milliarder mennesker på jorda. Det er litt av en oppgave å sørge for at alle skal ha et verdig liv uten sult og nød, med en levedyktig og frisk planet. Det sier seg selv at dette er en oppgave for alle. Vi må bidra. – Alle må med. Om 40 år må all energibruk være fra fornybare energikilder. Om 40 år må Norge og verden ha kuttet CO2-utslippene med 80 prosent dersom temperaturstigningen skal kunne stanses på et levedyktig nivå. Om 40 år er Miljøverndepartementet 80 år, og har sannsynligvis fremdeles en del å sysle med.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 9/2012)