Da er vel alt greit, da?
Regjeringen har lagt fram en klimamelding uten at det ble regjeringskrise, klimautslippene går ned, og Venstre vil legge ned Miljøverndepartementet i 40 årsbursdagsgave. Da er vel alt greit med miljøet og klimaet, og sånn?
Miljøverndepartementet feirer 40 år i disse dager, og kan legge fram en ualminnelig lang rekke av oppnådde miljøgevinster og gode resultater fra innførte lover og reguleringer. Du og jeg har fått bedre luft å puste i, det er mindre forurensing av jord og vann, arter og naturmangfold har fått bedre beskyttelse. Alle ser at opprettingen av et eget miljøverndepartement var en god idé. Så, - er alt greit, da? Nei, det er ikke det. Men du og jeg kan bidra til at det blir det.
I Miljøverndepartementets 40 års-feiring med seminarer og møter, blir det kontant avvist at alt er bra. «Miljøutfordringene har aldri vært større!» sier Janne Sollie, direktør i Direktoratet for naturforvaltning og Ellen Hambro, direktør i Klima- og forurensningsdirektoratet. De blir supplert av Thorbjørn Berntsen, som har rekorden som norsk miljøvernminister gjennom sju år på 1990-tallet; «Miljøvern har aldri vært viktigere enn nå!». Venstres forslag om å legge ned Miljøverndepartementet blir bare sett på som et media-stunt.
For 20 år siden tilsvarte Norges klimagassutslipp 35 millioner tonn CO2. Forskerne var optimistiske, og mente vi ville klare å kutte til 27 millioner tonn CO2 i 2010. I stedet doblet vi utslippene; I 2010 var vi oppe i 54 millioner tonn CO2. Nå viser tallene for 2011 at utslippene har gått litt ned med 2,3 prosent til 52,7 millioner tonn. Stortingets klimaforlik fra 2008 sier at vi skal ned på 45-47 millioner tonn i 2020. – Vi er et stykke unna.
For 20 år siden rapporterte LO-Aktuelt fra Sørmakadagene (Nr 1, 14. januar 1992), der fagbevegelsen den gangen diskuterte de globale miljøutfordringene og Norges rolle i arbeidet med å redde oss unna en klimakatastrofe. Gro Harlem Brundtland og Verdenskommisjonen for miljø og utvikling hadde lagt fram rapporten Vår felles framtid” (1987), og det gikk mot et stort møte i Rio de Janeiro, der en skulle framforhandle internasjonale konvensjoner for å ta vare på miljøet, deriblant en ny klimakonvensjon. Folk var opptatt av å lære om klimaendringer, og bekymret for klodens framtid.
Fagbevegelsen har altså hatt klima på dagsorden i mange år, og har i høyeste grad klima på dagsorden nå også. Klimaendringer er vår tids største utfordring, slår LO-lederen fast. LO har gitt innspill til den nylig framlagte klimameldingen i flere omganger, og mener meldingen representerer en helhet som ivaretar både nødvendige tiltak for å redde klimaet og hensynet til industrien og teknologiutviklingen.
For LO er det viktig å understreke at tiltakene må bidra til sysselsetting, teknologiutvikling og verdiskaping, med særlig fokus på sektorene fornybar energi og energieffektivisering, transport, og miljøteknologi- og næringsutvikling. Et viktig spørsmål er; «Hvordan kan Norge bidra til at andre land kan velge klimavennlige løsninger?». Det er viktig at en ikke ser på norske utslipp uavhengig av de totale globale klimagassutslippene. De tiltakene som iverksettes her hjemme må ha et helhetlig perspektiv, og ikke føre til økte utslipp andre steder.
Nylig var det store oppslag i media om nordmenns «klimalikegyldighet». Vi bryr oss ikke om klimaendringer lenger, konkluderer forskerne i dag som har spurt folk om de er bekymret for framtida. Tilfeldige personer blir sitert i avisene med utsagn som; «Det er vel ikke så alvorlig når det ikke har blitt noen internasjonal avtale.» «Kan umulig være farlig når de politiske vedtakene uteblir.» Og det fremstilles i media som om folk verken tror noe særlig på dette med klimaendringer, eller bryr seg.
Men er det riktig at folk ikke bryr seg? Antallet kommuner, bedrifter og organisasjoner som gjennomgår miljøsertifisering og blir Miljøfyrtårn er sterkt økende. Stadig flere velger økologiske og svanemerkede varer, og Norge er verdens El-bil-Mekka. Vi gjenvinner 80 prosent av avfallet vårt, mye takket være returordninger som er best i verden. Vi er i ferd med å få mer energifornuftige boliger og bygg, passivhus og nullenergiboliger er på vei inn. Men det går sakte. Fremdeles er det slik at det koster litt mer å ta de miljø- og klimariktige valgene.
Nå går vi også mot et stort møte i Rio de Janeiro. I juni skal verden igjen møtes for å diskutere miljø i det som er kjent som Rio+20. Denne gangen er målet å sikre fornyet politisk engasjement for bærekraftig utvikling. Hovedtemaene for konferansen er grønn økonomi innenfor rammen av bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse, og vurdering av institusjonelt rammeverk for bærekraftig utvikling. Kanskje kan Rio+20 bidra til at klima og miljø igjen blir aktualisert for deg og meg.
Fagbevegelsen ønsker å være en aktiv bidragsyter til bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling bygger på tre pillarer; miljø, økonomi og det sosiale. Dette må henge sammen, og fagbevegelsen er opptatt av å sikre at arbeid og sosiale aspekter er med i diskusjonen når vi skal omstille oss til en miljø- og klimavennlig framtid.
Fremdeles må en være litt idealist, og ta i litt ekstra for å bidra til de riktige løsningene. Slikt er jo ikke noe nytt for oss i fagbevegelsen! Vi er da vant til å ta ansvar for fellesskapet, vise solidaritet med både nær og fjern, kjempe for en bedre framtid. Miljøkamp og klimakamp er jo nettopp det. Å leve opp til fagbevegelsens verdier og idealer. Jeg tror folk bryr seg.
Om 40 år er vi 9 milliarder mennesker på jorda. Det er litt av en oppgave å sørge for at alle skal ha et verdig liv uten sult og nød, med en levedyktig og frisk planet. Det sier seg selv at dette er en oppgave for alle. Vi må bidra. – Alle må med. Om 40 år må all energibruk være fra fornybare energikilder. Om 40 år må Norge og verden ha kuttet CO2-utslippene med 80 prosent dersom temperaturstigningen skal kunne stanses på et levedyktig nivå. Om 40 år er Miljøverndepartementet 80 år, og har sannsynligvis fremdeles en del å sysle med.
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 9/2012)
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin