EFS inga erstatning for LO
Trepartssamarbeidet mellom arbeidstakar, arbeidsgjevar og stat som er typisk for den norske modellen, blir en illusjon i EU, skriv Noralv Veggeland.
EFS (European Trade Union Confederation), Europas LO, ble etablert i 1973 for å representere nasjonale LO på europeisk nivå. «Europautgreiinga», «Innanfor og utanfor», som handlar om forholdet Noreg – EØS, la fram sin sluttrapport 17. januar 2012, NOU 2012: 2. Denne stadfestar det som var trua; nasjonalpolitisk avmakt er ein sideverking av EØS-avtalen. EU og EØS er, som utgreiinga påpeikar, frå ein demokratisk synsstad eit høgst problematisk prosjekt. Det er det også for LO. Men avmakta i forholdet EFS og LO bli ikkje drøfta, sjølv om LO har sin sendemann i Brussel.
EU-prosjektet sitt hovudformål har vore å bryte ned statsgrenser mellom nasjonalstatar som hindrar fri flyt av varer, tenester, arbeid og kapital. Ideen har vore å skape eit «grenselaust» Europa. For å oppnå det måtte nasjonale handelshindringar, ulik forvaltningspraksis og fagforeiningsmakt bli fjerna og harmonisert med sikte på eit integrert Europa. Den største vansken for å lukkast med etablering av slike mekanismar var – og er - mangel på samkjensle mellom dei europeiske landa som slutta seg til integrasjonen; dei var i utgangspunktet prega av stor ulikskap. Systema, standardane, verdiane, kulturane, språket i dei ulike landa var ulike; problemet var mangel på det som kallas sosial og økonomisk samkjensle. Det skapte eit demokratisk underskot, for «demos» = «folket» mangla. Det ramma også fagrørsla. Den europeiske fagrørsla, EFS, kunne vanskeleg erstatte det nasjonale LO. Europautgreiinga uttrykker det postdemokratiske problemet på sin måte, likevel utan å gå inn på spørsmålsmålet om splitta fellesskap og manglande fagleg solidaritet.
Problemet med å realisere mekanismen samkjensle vaks med kor mange nye land som blei integrert, og med utvidingar av saksområde for integrasjon. Implementering av reguleringar for fri flyt av varer og kapital gjekk nokolunde bra. Problemet oppsto når saksområdet byrja å omfatte fri flyt av tenester og arbeidskraft. Konkret viste problemet seg for eksempel tydeleg i debatten om iverksettinga av det såkalla tenestedirektivet og det aktuelle vikardirektivet. Ulikskapen i verdihaldningar og forvaltningstradisjonar blei tydelege. I fokus kom velferdstenester sine ulike utviklingsnivå i dei ulike landa kopla til arbeidsvandring. Kva for rettar av typen trygdeytingar kan ein arbeidsvandrar ta med seg frå eit velferdspolitisk velutvikla land, som t.d. Noreg, tilbake til sitt heimland som er mindre utvikla, t.d. et austeuropeisk land? Skal strengare arbeidslivsreglar, til dømes som Noreg har, kunne gjelde sjølv om EUs noko lausare vikardirektiv blir vedteke? EFS er for direktivet, LO er i mot. Debatten gjeng og meiningar brytas, for harmonisering av regelverk og rettar i teneste- og arbeidsmarknadssektorane er krevjande. Europautgreiinga deltar ikkje i denne debatten, men teiknar situasjonen som et faktum.
Eit «grenselaust» Europa forutset avtalar, traktatar og kontraktar for å kunne fungere som ein integrert statseining. Traktatane regulerar og styrar nettverket av statar som utgjer EU, og dermed Unionen sin politikk. Utviklingsmekanismen er at EU sin politikk blir avleia av traktatar og avtalar, på same måte som Noreg sin politikk, på stadig fleire samfunnsområde, blir avleie av EØS-avtala i heile si omfang. Slik blir politikken rettsleggjort, og det blir slik at nasjonale og EU- ekspertar, juristar og ekspertinstitusjonar blir dei som formar og utøve politikk framfor parlamentariske/folkevalte forsamlingar og fagrørsla. Det skapast overnasjonalitet og et demokratisk underskot. Omgrepet demokratisk underskot indikerar at folkestyret er i oppløysning på mange samfunnsområde. Utvalsleiaren for Europautgeiinga vil ikkje vite av at det er ein indre motseiing i spørsmålet om EU- EØS – demokrati. I Klassekampen 15. februar 2012 seier han at forholdet mellom politikk og rettsleggjering av politikk berre dreier seg om ei «ubehageleg sanning». Også for fagrørsla?
Gjeldskrisa og krisa i euroområdet skullast for en stor grad uansvarleg nasjonal finanspolitikk, heiter det. Krisa er alvorleg i ein rekke av EUs medlemsland, slik som Hellas, Portugal, Spania og Italia. Nasjonale fagforeiningar får skylda. I verkelegheita er den internasjonale finanskapitalen som har skylda med sine uvettuge investeringar. Europautgreiinga utelet dette perspektivet.
EU krev meir overnasjonalitet i form av kontroll med dei nasjonale budsjetta og fagforeiningane. EFS er velt som forhandlingspart. Den såkalla Finanspakta skal regulere denne overnasjonale mekanismen på eit nytt felt, nemlig på feltet nasjonal finanspolitikk. Målet med pakta er å stramme inn velferdsstaten og reglane for kor store budsjettunderskot landa kan ha. Pakta gjeld i utgangspunktet for eurosona, men EU-landa utanfor kan også slutte seg til. Kravet er: Det strukturelle underskotet må ikkje overskride 0,5 prosent av det årlege bruttonasjonalproduktet. Land som alt har for stort underskot skal oversende EU-kommisjonen og EUs råd ein plan for kva for reform dei vil gjennomføre for å rette opp dette. Det skal gjennomførast automatiske sanksjonar mot statar der underskotet overskrid 3 prosent av brutto nasjonalproduktet (BNP). Verknadane for EØS-avtala og Noreg er i dag uklare. Nasjonale politikare mister makt og EU tar over makta på eit samfunnsområde som tidlegare var underlagt nasjonal kompetanse. Den same makta mister også nasjonal fagrørsle, mens det blir EFS som i staden blir konsultert. Trepartssamarbeid mellom arbeidstakar-, arbeidsgjevarorganisasjonane og stat typisk for den norske modellen, blir en illusjon. Europautgreiinga har ikkje fengje med seg at dette kan få store konsekvensar for Noreg. I tida framover kan nasjonal finanspolitikk bli eit kompetanseområde for EU med verknad også for EØS-avtala.
Noreg treng ein ny debatt om EU og EØS-avtalen. Europautgreiinga legg ikkje opp til det, for den diskuterar ikkje alternativ. Men fagrørsla kan gjera det.
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 9/2012)
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer