JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

En statsminister uten ansvar

Sveriges moderate statsminister, Fredrik Reinfeldt, bekymrer seg ikke over at 160 000 svenske ungdommer er uten jobb. Han er mer opptatt av at Norge tar imot arbeidsledige svensker.

nina.hanssen@lomedia.no

Reinfeldt snakker varmt om et mer grensesprengende arbeidsmarked. Når skal statsministeren selv ta ansvar?

I likhet med sine blå kolleger i Europa, snakker han om et mer grenseoverskridende arbeidsmarked og skyver derfor ansvaret bort. At hver femte svenske under 25 år står uten jobb, ser ikke ut til å bekymre ham.

I februar 2012 var den totale arbeidsledigheten i Sverige 7,8 %. Den største utfordringen er en høy og vedvarende ungdomsledighet (som omfatter de mellom 15 og 24 år). I februar 2012 var tallet på arbeidsløs ungdom hele 25, 2 prosent.

Den høye ledigheten får spesielt unge til å vende blikket utover landegrensene for å finne nye muligheter.

I EU snakker politikerne om å legge til rette for økt mobilitet i det indre marked.

Fri flyt av arbeidskraft er en av EU-samarbeidets bærebjelker. En bærebjelke som også skaffer rike europeiske land, som for eksempel Norge, en mengde fattige rumenere som vi i dag ser i store norske byer.

Nå bruker Reinfeldt den samme fri-flyt-linja fremfor å skape arbeidsplasser eller sysselsetting for svenske unge. Han snakker ikke lenger om at det er viktig å skape arbeidsplasser i eget land, slik han gjorde under valgkampen i 2011. Han løfter ikke en finger for å få flere praksisplasser og lærlingplasser.

Reinfeldts medisin er skattelette til de som har en jobb å gå til og han mener dette vil bidra til å få fart på hjulene i økonomien igjen. Et annet grep er å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Men dette hjelper ikke den oppvoksende slekt.

Hadde alle svenske ungdommer som jobber i Norge reist hjem, ville Sveriges ungdomsledighet passert 30 prosent eller kanskje enda mer.

Men til norske medier denne uka sa Reinfeldt at han tror det svenske arbeidsmarkedet snart vil oppleve et generasjonsskifte, og at det da vil det bli plass til de unge arbeidstakerne igjen.

Han snakker ikke om hvem som da skal skyves ut.

Spør vi folk i svensk fagbevegelse får vi servert en helt annen virkelighet:

Flere blir arbeidsledige, arbeidslivet blir tøffere og de forteller oss at gapet mellom rik og fattig i Sverige øker.

Svenske fagforeningsledere frykter at hele det svenske folkhemmet er i ferd med å gå i oppløsning og fagbevegelsen taper terreng.

SEKOs forbundsleder Janne Rudén sa før valget i 2011 at statsminister Reinfeldt fører en enda blåere politikk enn hva Margaret Thatcher, tidligere engelsk statsminister i årene 1979-1990, gjorde i sin «storhetstid».

Thatcher ble kjent for uttalelsen «There is no such thing as society». I hennes verden fantes det ikke et samfunn, men bare individuelle menn og kvinner og deres familie.

I Thatchers verden kunne man stable individer oppå hverandre i all evighet, men de ble aldri et fellesskap - bare en samling individer.

Når velferdsstaten organiseres lik en slik markedslogikk, blir også Thatchers ord virkelighet.

Er det slik Reinfeldt ser på staten han styrer? I hans verden handler det aldri om et fellesskap som vi skal ta vare på, men kun om individer.

I Norge har Høyre og Erna Solberg ofte trukket frem svenske Moderaterna som sine forbilder, men Høyres statsministerkandidat bør tenke seg om hvis hun har Reinfeldts velferdsstankegang som mål.

Det virker ikke som Reinfeldt har særlig omsorg for den nordiske velferdsmodellen, og aller minst for dem som faller utenfor.

Det som kjennetegner den nordiske modellen, er høy sysselsettingsgrad, en sterk offentlig sektor og et godt samarbeid mellom myndighetene, arbeidsgivere og fagbevegelsen.

Den nordiske modellen har hatt stor folkelig støtte. Ikke minst i fagbevegelsen.

Svensk LO starter sin kongress i neste uke og skal velge nytt lederskap. Den nye LO-lederen får store utfordringer.

For mens Reinfeldt i sine festtaler snakker om et grensesprengende arbeidsmarked, rakner det sosiale sikkerhetsnettet mange arbeidstakere trodde var hogget i stein. Mange kutter bort sitt medlemskap i fagforeningen for å spare.

Uten muligheter til politisk innflytelse, forvitrer LOs rolle både i samfunnsdebatten og i arbeidslivet.

Alle disse omveltningene rammer ekstra brutalt når de faller sammen i tid med en økonomisk krise og stor arbeidsløshet.

Politikken som nå føres i Sverige, skaper mer ulikhet og regjeringen ser ut til å ha skylapper på.

Reinfeldts medisin er skattekutt fremfor styrket velferd. Han er verken opptatt av den store arbeidsledigheten eller fagbevegelsen. Det eneste han har klart, er å sende en hel generasjon svenske ungdommer over til det norske arbeidsmarkedet.

Annonse
Annonse