Svein-Yngve Madssen (LO-Aktuelt)

Først var det bøndene. Nå er det de offentlig ansatte i stat og kommune som har fått merke at regjeringen er bekymret for kostnadsnivået i Norge. Så bekymret er statsminister Jens Stoltenberg at han er villig til å komme på kant med dem som i stor grad bidro til at den rødgrønne regjeringen kunne fortsette nye fire år. Vurderingen er nok at bønder og fagbevegelse igjen samler seg bak regjeringen når det skal mobiliseres til valgkamp fordi alternativet er så mye verre. Det er høyt spill som neppe lykkes hvis konflikten blir langvarig eller blir «løst» ved bruk av tvungen lønnsnemnd.

I de første timene etter at streiken var en realitet har det meste av argumentasjonen dreid seg rundt økonomi. Det provoserte mange da regjeringen i revidert nasjonalbudsjett justerte ned årslønnsveksten fra 4 prosent i statsbudsjettet til 3¾ prosent i revidert nasjonalbudsjett. Det ble tolket som et signal om at man i stat og kommune måtte klare seg med mindre enn den rammen Fellesforbundet og Norsk Industri hadde blitt enige om. Problemet er at rammebegrepet ikke er så sentralt i privat sektor som i stat og kommune. Mens man i revidert bruker glidningen fra forrige hovedoppgjør i 2010 og beregner seg fram til en årslønnsvekst på nettopp 3,75 prosent for frontfagene, så var Norsk Industri langt mer fleksibel i sin vurdering:

- Om den totale økonomiske ramma vil holde seg under 4 prosent avhenger av hva som skjer videre. Vi har i hvert fall framforhandlet et forsvarlig resultat, sa administrerende direktør Stein Lier-Hansen.

Ukene etter at frontfaget la sin tradisjonelt noe uklare ramme har en rekke LO-forbund forhandlet seg fram til gode resultater for sine medlemmer. Og det er liten tvil om at man i flere områder vil se et solid firetall når noen tar seg tid til å dykke ned i protokollene. Unio hevder i sin argumentasjon etter bruddet at industrien har fått en lønnsøkning på opp mot 4,3 prosent, og at de lokale forhandlingene senere vil komme på toppen.

Administrasjonsminister Rigmor Aasrud mener at tilbudet i tråd med revidert nasjonalbudsjett, ville sikret de statsansatte en solid vekst i kjøpekraften. «Kravene om en lønnsvekst betydelig over dette var vi ikke i nærheten av å kunne akseptere», skriver hun i sin pressemelding etter at streiken var en realitet. Og hun er både skuffet og overrasket over at organisasjonene ikke har tatt inn over seg alvoret i den europeiske økonomiske situasjonen.

På arbeidstakersiden er man også skuffet og overrasket. Ikke bare over det økonomiske tilbudet, men kanskje mest over hvordan forhandlingene har blitt ført. Da partene brøt forhandlingene 26. april brukte arbeidstakerorganisasjonene usedvanlig sterke ord for å beskrive manglende forhandlingsvilje hos staten. Ord som «forbanna»; en «farse» og «respektløst» ble brukt av ellers sindige forhandlere.

- Vi er holdt for narr i 14. dager, sa LO Stats leder Tone Rønoldtangen da hun oppsummerte forhandlingene.

I kommunesektoren virker det som klima har vært mye mer konstruktivt. Og i KS mer enn antyder man at det var bruddet i Staten som utløste konflikten i kommunesektoren og at man var inne i en god prosess. Forhandlingsleder i KS, Per Kristian Sundnes, sier rett ut at både forhandlingene og meklingen ble ført på en god og konstruktiv måte. Men også han mener at rammen i privat sektor var krevende og utenfor det mandatet han har hatt å forholde seg til. Og Fagforbundets Jan Davidsen uttrykker skuffelse over at KS ikke hadde lagt fram reelle tilbud.

Administrasjonsministeren kan langt på veg skjule seg bak finansminister og stasminister når det gjelder de økonomiske rammene. Langt vanskeligere er det å slippe unna ansvaret for det dårlige klimaet som har vart fra forhandlingsstart og fram til i dag. Og på flere områder er det ikke lønn som har vært stridstema. LO Stats leder Tone Rønoldtangen peker blant annet på at de ikke har fått gjennomslag for bedre rettigheter for innleide vikarer, noe som er blitt løst i privat sektor.

- Dessverre har vi denne gangen opplevd en motpart som på viktige områder møter oss med krav som bryter med prioriteringer som våre medlemmer har gjort. Derfor var det umulig for oss å komme til enighet, fastslo Rønoldtangen etter at partene kastet kortene.

Det er klar tale fra en LO Stat-leder som ingen kan mistenke for å bruke streikevåpenet i utide. Det er nøyaktig på dagen 28 år siden sist daværende Statstjenestemannskartellet tok sine medlemmer ut i streik. Den gangen mot en borgerlig regjering ledet av Kåre Willoch. Alvoret i dag er ikke noe mindre. Og konsekvensene kan bli dramatiske og langvarige. Det vet nok statsminister Jens Stoltenberg bedre enn noen andre.