Nina Hanssen (Aktuell)

Jag vil jobba» er slagordet når den svenske LO-kongressen starter på fredag omtrent samtidig som nordmenn stempler ut og reiser på pinseferie.

En enstemmig valgkomité går før kongresstart inn for at Karl-Petter Thorwaldsson blir ny LO-leder og Tobias Baudin nestleder. På folkemunne blir de kalt Kålle og Tobbe.La oss håpe at dette er modige menn. For det er ingen enkelt oppgave de vil ta fatt på.

Ifølge Joakim Palme, professor i statsvitenskap og medforfatter av rapporten ”Sveriges socialförsäkringar i jämförande perspektiv”, er Sveriges velferdssystem i stor forandring.

Sverige er i ferd med å forlate den svenske modellen, og landet preges i dag av massearbeidsløshet, ulikheten øker og Sverige blir et kaldere samfunn. Den storstilte privatiseringsbølgen har pågått siden 2006 da Fredrik Reinfeldt overtok makten.

Svensk velferd er blitt et attraktivt marked for private. Private firma har færre ansatte, flere jobber deltid, flere på timebasis, færre har utdanning og det blir stadig mer vanlig at folk velger å stå utenfor fagbevegelsen og velger bor kollektive avtaler. Lønningene blir dumpet.

Det er denne virkeligheten som LO-delegatene har foran seg. Og for å lage en offensiv plattform mot Reinfeldts blå toner, satser kongressen på en ny kurs.

Det er kommet inn 282 forslag som går på arbeidsliv, arbeidsmarkedet og sysselsetting, velferd, økonomi, internasjonale spørsmål og ikke minst fagligpolitisk samarbeid.

Det nye refrenget er ”Det är dags att gå från ord till handling. Alla kan göra Något”.

– Arbetsledighet er det motsatt av frihet. Nå kreves en politikk som samler Sverige, som setter mennesker i sentrum og gir dem makt over egne liv, sier Stefan Löfven, den nye lederen for det svenske sosialdemokratiske partiet. Han har mål om å løfte partiet ut av krisen og opp på meningsmålingene. I LO-kretser er dette en god tone. Så kommer også Löfven selv fra fagbevegelsen og skiller seg ut blant partiets tidligere ledere ved ikke å ha en politikerbakgrunn. Vil Stefan være bestevenn med Kålle og Tobbe, vil dette bli en kraftfull fagligpolitisk allianse. Og da kan Reinfeldt forvente en sterk utfordrer i valget om to år. Men akkurat nå er fokus på full syssselsetting på Lo-kongressen.For både sossene og LO-toppene er enige i at Sveriges største problem er den høye arbeidsledigheten. Gapet mellom rik og fattig øker raskt.

De 50 rikeste direktørene i Sverige tjener i gjennomsnitt mer i løpet av ett år enn en vanlig lønsstaker gjennom et helt arbeisliv.

Fra å ha hatt det nest høyeste dagpengenivået i verden i 2005, ligger Sverige nå under gjennomsnittet for de utviklede industrilandene i OECD. Kun 12 prosent av de som er arbeidsledige og tidligere har jobbet heltid, får i dag utbetalt dagpenger som tilsvarer 80 prosent av faktisk lønn. Nivået på sykepengene har også sklidd nedover med fem prosentpoeng.

Når det gjelder yrkesskadeforsikring, har bare fem land lavere nivå enn Sverige.

Ikke bare blir de rike, rikere men de fattige i Sverige blir også fattigere.

Og når fattigdommen øker, går dette utover barna. Langt flere barn vokser i dag opp i fattige familier. I Sverige er det nå over 200.000 barn som vokser opp i det som defineres som fattige familier. Da kan vi ikke lenger snakke om et Folkhem, men at vårt naboland heller er blitt et hjem for de få, et Rikmannshem.

For å ta opp kampen mot fattigdommen har svensk LO skjønt at det gjelder å skape arbeidsplasser. «Full sysselsetting» er også den røde tråden på LO-kongressen. Lørdag formiddag går en debatt om full sysselsetting i et internasjonalt perspektiv.

I helga skal også Tobbe og Kålle ta over ledelsen i en fagbevegelse som ligger nede med brukken rygg. La meg bare ønske dem lykke til! For skal svensk LO reise seg igjen, trenger ledelsen kongressens tillit.

For husk hva Mikael Wiehe, Bjørn Afzelius og de andre gutta i Hoola Bandoola Band sang på 1970-tallet da kapitalismen hadde festet grepet på det sosialdemokratiske Europa og det nordisk samfunnsliv: Vem i hela världen kan man lita på?